Vidar Helgesen

Vidar Helgesen
Født21. nov. 1968[1][2][3]Rediger på Wikidata (55 år)
Bodø
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, jurist, diplomat Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
UtdannelseCand.jur. fra UiO
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Norges klima- og miljøminister
16. desember 2015–17. januar 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerTine Sundtoft
EtterfølgerOla Elvestuen
Norges EØS- og EU-minister
16. oktober 2013 – 16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerStilling opprettet
EtterfølgerElisabeth Aspaker
Statsråd ved Statsministerens kontor
16. oktober 2013 – 16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerKarl Eirik Schjøtt-Pedersen
EtterfølgerIkke videreført

Vidar Helgesen på Commons

Vidar Helgesen (født 21. november 1968 i Bodø) er en norsk diplomat og politiker (H). Han var fra 2013 til 2015 statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor i Erna Solbergs regjering med ansvar for EØS-saker og Norges forhold til EU.[4] Fra 2015 til 2018 var han Norges klima- og miljøminister.[5] Fra 2021 var han direktør i den svenske Nobelstiftelsen.

Familiebakgrunn og utdannelse

Helgesen har aner fra Gildeskål i Nordland, ble født i Bodø, og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold.[6][7] Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1998 og praktiserte som advokatfullmektig i Wiersholm, Mellbye & Bech i Oslo i 2001. I 1999 ble han opptatt ved Utenriksdepartementets aspirantkurs.[8]

Politisk og diplomatisk arbeid

Han var medlem av sentralstyrene i Norges Gymnasiastsamband 1987–1989 og Unge Høyre 1989–1991, og ledet Operasjon Dagsverk 1987–1988. En periode var han også nestleder i Oslo Unge Høyre. I 1994 ledet han også Høyres kampanje foran folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Helgesen var redaktør for boken Partiet, makten og staten fra 1995 og redaksjonssekretær i Tidens tegn 1996–1998. Han har publisert flere artikler om folkerett og fredsmegling[trenger referanse].

Han var spesialrådgiver i det internasjonale Røde Kors i Genève 1998–2001 og statssekretær i Utenriksdepartementet 2001–2005, hvor han blant annet arbeidet med Erik Solheim for å bidra til fredsprosessen på Sri Lanka.[9]

Helgesen ble utnevnt til Norges klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering 16. desember 2015.[5][10] Fra 16. oktober 2013 til 16. desember 2015 var han statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor med ansvar for EØS-saker og Norges forhold til EU.[4]

Helgesen var generalsekretær i International Institute for Democracy and Electoral Assistance (International IDEA) i Stockholm 2006–2013.[11]

Han var direktør for den svenske Nobelstiftelsen fra januar 2021.[12] [13] I november 2023 ble han utnevnt til sjef for FNs internasjonale havkommisjon.[14]

Utmerkelser

Helgesen ble i 2016 tildelt Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016.[15]

Referanser

  1. ^ stortingsrepresentant-ID VIHE, www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1968[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Vidar_Helgesen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00». Statsministerens kontor. Besøkt 16. oktober 2013. 
  5. ^ a b Endringer i regjeringen, pressemelding, Statsministerens kontor, 16. desember 2015.
  6. ^ «Fiskerne vil ikke ha Aspaker som minister». NRK Nordland. 15. oktober 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  7. ^ «Vestfold-kort i regjeringskabalen». Tønsbergs Blad. 3. oktober 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  8. ^ UD (8. juli 1999). «Aspiranter til utenrikstjenesten 1999». Aftenposten (morgen utg.): 20. 
  9. ^ «Utenforministeren». DN Magasinet: 36. 7. desember 2013. 
  10. ^ «Da tørrpinn møtte gråbein» - Portrettintervju Aftenposten 21. januar 2017.
  11. ^ Former Secretaries General of IDEA Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine. - www.idea.int
  12. ^ «Norrman ny vd för Nobelstiftelsen». SVT Nyheter (svensk). 10. juni 2020. Besøkt 10. juni 2020. 
  13. ^ Vidar Helgesen blir ny direktør for den svenske Nobelstiftelsen - NRK 10. juni 2020
  14. ^ Vidar Helgesen blir havsjef i FN - NRK/Nordland/NTB 2. november 2023
  15. ^ «Jubileumsmedalje». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
  • v
  • d
  • r
Stortingsvalg
Politiske partier
og ideologier
Regjeringserklæringer
Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre · Sundvolden-plattformen (lenke) · Jeløya-plattformen (lenke) · Granavolden-plattformen (lenke)
Statsråder,
statssekretærer og
politiske rådgivere
Erna Solberg (H) · Børge Brende (H) · Ine Marie Eriksen Søreide (H) · Vidar Helgesen (H) · Elisabeth Aspaker (H) · Frank Bakke-Jensen (H) · Marit Berger Røsland (H) · Nikolai Astrup (H) · Dag-Inge Ulstein (KrF) · Siv Jensen (FrP) · Robert Eriksson (FrP) · Anniken Hauglie (H) · Solveig Horne (FrP) · Linda Hofstad Helleland (H) · Kjell Ingolf Ropstad (KrF) · Bent Høie (H) · Åse Michaelsen (FrP) · Sylvi Listhaug (FrP) · Terje Søviknes (FrP) · Anders Anundsen (FrP) · Per-Willy Amundsen (FrP) · Tor Mikkel Wara (FrP) · Jøran Kallmyr (FrP) · Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) · Jan Tore Sanner (H) · Monica Mæland (H) · Thorhild Widvey (H) · Trine Skei Grande (V) · Abid Raja (V) · Torbjørn Røe Isaksen (H) · Guri Melby (V) · Iselin Nybø (V) · Henrik Asheim (H) · Jon Georg Dale (FrP) · Bård Hoksrud (FrP) · Olaug Bollestad (KrF) · Tine Sundtoft (H) · Ola Elvestuen (V) · Sveinung Rotevatn (V) · Per Sandberg (FrP) · Harald Tom Nesvik (FrP) · Geir Inge Sivertsen (H) · Odd Emil Ingebrigtsen (H) · Tina Bru (H) · Tord Lien (FrP) · Kjell-Børge Freiberg (FrP) · Ketil Solvik-Olsen (FrP) · Knut Arild Hareide (KrF)
Statsbudsjettet
2014 (lenke) · 2015 (lenke) · 2016 (lenke) · 2017 (lenke) · 2018 (lenke) · 2019 (lenke) · 2020 (lenke)
Saker
  • Kategori
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Prabook · BIBSYS · Stortinget · VIAF · LCCN · ISNI · SUDOC · KulturNav