Trøskegjær

Trøskegjær
Nomenklatur
Candida albicans
(C.P. Robin) Berkhout.
Populærnavn
Trøskegjær
Hører til
Familie: Saccharomycetaceae,
Klasse: Saccharomycetes,
Rekke: Sekksporesopper - Ascomycota,
Rike: Sopp
Økologi
Habitat: fordøyelseskanalen og munnen hos mennesker, samt varme fuktige kroppsdeler

Trøskegjær (Candida albicans) er en gjærsopp som ganske ofte kan gi infeksjon i munn og underliv (mest hos kvinner), sjeldnere infeksjoner i huden, spiserøret eller luftveiene. Sjelden og spesielt hos pasienter som er alvorlig syke av annen grunn, kan den gi sepsis ("blodforgiftning"). Slike infeksjoner kalles gjerne opportunistiske infeksjoner, da de tar nytte av et nedsatt immunforsvar. Den trives i varme, fuktige omgivelser og har naturlig tilhold i munnen og fordøyelseskanalen. Mange får plager etter at de har brukt antibiotika for å behandle bakterie-infeksjoner. Grunnen til dette er at antibiotika ikke bare tar knekken på infeksjonen, men også andre mikroorganismer i kroppen. Dette gir Candida albicans bedre forhold. Områder med mye fuktighet og varme er mest utsatt, da spesielt området under brystene, hudfoldene i lysken og skjeden.

Også andre Candida-arter (C. glabrata, parapsilosis, tropicalis, krusei, dublinensis, norvegensis med flere) kan gi sykdom, men disse patogenene ses sjelden hos immunkompetente (ikke-immunsvekkede) individer.

Candida-infeksjoner kan behandles med medikamenter enten lokalt (krem, vagitorier) eller med tabletter eller intravenøst. Tabletter i form av flukanozol (Diflucan) gis ofte i en engangsdose i ukompliserte og mindre alvorlige tilfeller, slik som infeksjon i underlivet.

Pseudovitenskap

I slutten av 1970-årene var det noen amerikanske leger som hevdet at candida-allergi var en svært utbredt lidelse, og at så mye som en tredjedel av befolkningen kunne lide av dette. Candida fikk da skylden for det meste av diffuse symptomer, og det ble laget behandlingsregimer og spesielle dietter som skulle få kroppen i balanse igjen.[1] Fenomenet kom også til Norge, først og fremst promotert av den tyske legen Heiko Santelmann.[2] Omtrent begynte amerikanske helsemyndigheter å slå ned på villedende markedsføring av diagnostikk og behandling ettersom det ikke forelå vitenskapelig belegg for påstandene.[3]

Referanser

  1. ^ «Yeast Allergy». Healtline. 12. april 2017. 
  2. ^ «Candida-pasienter har startet egen forening». Sandefjords Blad. 5. april 1990. 
  3. ^ «Dubious “Yeast Allergies”». Quackwatch. 17. januar 2022. 

Eksterne lenker

  • (en) Candida albicans i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) Candida albicans i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Candida albicans hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Candida albicans hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Candida albicans hos Index Fungorum Rediger på Wikidata
  • (en) Candida albicans hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Candida albicans hos MycoBank Rediger på Wikidata
  • (en) Candida albicans hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Candida albicans – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Candida albicans – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Candida albicans – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · LCCN · NKC