Students t-fordeling

T-fordelingen vil gå mot en normalfordeling etterhvert som antall observasjoner går mot uendelig.

Students t-fordeling (ofte kalt kun t-fordeling) er en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling som brukes ved små sannsynlighetsutvalg (tommelfingerregel under 50)[1].

Fordelingen er oppkalt etter den britiske kjemikeren William Sealy Gosset som redgjorde den under pseudonymet Student. T-fordelingen er sammenlignbar med normalfordelingen ved at den er kurveformet og er symmetrisk rundt gjennomsnittet. T-fordelingen har derimot en lavere snittverdi og høyere varians som følge av kurtosis. T-fordelingen vil gå mot en normalfordeling etterhvert som antall observasjoner går mot uendelig.

Tabell over utvalgets verdier

Følgende tabell er en liste over t-fordelingen med ν frihetsgrader for en- og to-sidet konfidensintervall.

Frihetsgrader angis ved utvalgsstørrelsen (N) minus 1, altså N - 1. Har man et utvalg på 21 personer vil det altså være 20 frihetsgrader. Når utvalget er over 50 vil frihetsgrader for de fleste praktiske formål ikke ha noen betydning.

Merk den siste raden med uendelig mange frihetsgrader viser et avgjørende poeng: en t-fordeling med uendelig mange frihetsgrader er en normalfordeling i samsvar med sentralgrenseteoremet.

En-sidet 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 97,5 % 99 % 99,5 % 99,75 % 99,9 % 99,95 %
To-sidet 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 95 % 98 % 99 % 99,5 % 99,8 % 99,9 %
1 1,000 1,376 1,963 3,078 6,314 12,71 31,82 63,66 127,3 318,3 636,6
2 0,816 1,080 1,386 1,886 2,920 4,303 6,965 9,925 14,09 22,33 31,60
3 0,765 0,978 1,250 1,638 2,353 3,182 4,541 5,841 7,453 10,21 12,92
4 0,741 0,941 1,190 1,533 2,132 2,776 3,747 4,604 5,598 7,173 8,610
5 0,727 0,920 1,156 1,476 2,015 2,571 3,365 4,032 4,773 5,893 6,869
6 0,718 0,906 1,134 1,440 1,943 2,447 3,143 3,707 4,317 5,208 5,959
7 0,711 0,896 1,119 1,415 1,895 2,365 2,998 3,499 4,029 4,785 5,408
8 0,706 0,889 1,108 1,397 1,860 2,306 2,896 3,355 3,833 4,501 5,041
9 0,703 0,883 1,100 1,383 1,833 2,262 2,821 3,250 3,690 4,297 4,781
10 0,700 0,879 1,093 1,372 1,812 2,228 2,764 3,169 3,581 4,144 4,587
11 0,697 0,876 1,088 1,363 1,796 2,201 2,718 3,106 3,497 4,025 4,437
12 0,695 0,873 1,083 1,356 1,782 2,179 2,681 3,055 3,428 3,930 4,318
13 0,694 0,870 1,079 1,350 1,771 2,160 2,650 3,012 3,372 3,852 4,221
14 0,692 0,868 1,076 1,345 1,761 2,145 2,624 2,977 3,326 3,787 4,140
15 0,691 0,866 1,074 1,341 1,753 2,131 2,602 2,947 3,286 3,733 4,073
16 0,690 0,865 1,071 1,337 1,746 2,120 2,583 2,921 3,252 3,686 4,015
17 0,689 0,863 1,069 1,333 1,740 2,110 2,567 2,898 3,222 3,646 3,965
18 0,688 0,862 1,067 1,330 1,734 2,101 2,552 2,878 3,197 3,610 3,922
19 0,688 0,861 1,066 1,328 1,729 2,093 2,539 2,861 3,174 3,579 3,883
20 0,687 0,860 1,064 1,325 1,725 2,086 2,528 2,845 3,153 3,552 3,850
21 0,686 0,859 1,063 1,323 1,721 2,080 2,518 2,831 3,135 3,527 3,819
22 0,686 0,858 1,061 1,321 1,717 2,074 2,508 2,819 3,119 3,505 3,792
23 0,685 0,858 1,060 1,319 1,714 2,069 2,500 2,807 3,104 3,485 3,767
24 0,685 0,857 1,059 1,318 1,711 2,064 2,492 2,797 3,091 3,467 3,745
25 0,684 0,856 1,058 1,316 1,708 2,060 2,485 2,787 3,078 3,450 3,725
26 0,684 0,856 1,058 1,315 1,706 2,056 2,479 2,779 3,067 3,435 3,707
27 0,684 0,855 1,057 1,314 1,703 2,052 2,473 2,771 3,057 3,421 3,690
28 0,683 0,855 1,056 1,313 1,701 2,048 2,467 2,763 3,047 3,408 3,674
29 0,683 0,854 1,055 1,311 1,699 2,045 2,462 2,756 3,038 3,396 3,659
30 0,683 0,854 1,055 1,310 1,697 2,042 2,457 2,750 3,030 3,385 3,646
40 0,681 0,851 1,050 1,303 1,684 2,021 2,423 2,704 2,971 3,307 3,551
50 0,679 0,849 1,047 1,299 1,676 2,009 2,403 2,678 2,937 3,261 3,496
60 0,679 0,848 1,045 1,296 1,671 2,000 2,390 2,660 2,915 3,232 3,460
80 0,678 0,846 1,043 1,292 1,664 1,990 2,374 2,639 2,887 3,195 3,416
100 0,677 0,845 1,042 1,290 1,660 1,984 2,364 2,626 2,871 3,174 3,390
120 0,677 0,845 1,041 1,289 1,658 1,980 2,358 2,617 2,860 3,160 3,373
0,674 0,842 1,036 1,282 1,645 1,960 2,326 2,576 2,807 3,090 3,291

Referanser

  1. ^ Skog, Ole-Jørgen : Å forklare sosiale fenomener - en regresjonsbasert tilnærming, Gylendal Akademiske 2004, s. 162-163
  • v
  • d
  • r
Statistikk
Deskriptiv statistikk
Kategoriske variabler
Målenivå
  • Nominalnivå
  • Ordinalnivå
Kontinuerlige variabler
Målenivå
  • Intervallnivå
  • Skalanivå
Sentralitet
Spredning
Moment
Statistiske grafer
Statistisk inferens
og
hypotesetest
Inferens
Forsøksdesign
Utvalgsstørrelse
  • Statistisk styrke
  • Effektstørrelse
  • Standardfeil
  • Momentmetodem
  • Tetthetsestimering
Statistiske tester
Overlevelsesanalyse
  • Overlevelsesfunksjon
  • Kaplan–Meier
  • Logrank-test
  • Feilrate
  • Cox-regresjon
Korrelasjon
og
regresjonsanalyse
Korrelasjon
Lineær regresjon
Ikke-standard
  • Ikke-lineær regresjon
  • Ikke-parametrisk
  • Semi-parametrisk
  • Robust
Non-normal feilledd
  • Generalisert lineær modell
  • Binomisk
  • Poisson
  • Logistisk
Multivariat statistikk
Tidsserieanalyse
  • Dekomponering
  • Trendestimering
  • Box–Jenkins
  • ARMA-modeller
  • Spektraltetthetsestimering
  • Kategori
  • Portal
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · MathWorld