Stanisław Ostrowski

Stanisław Ostrowski

Født		29. okt. 1892 Lviv
Død		22. nov. 1982 (90 år) London
Beskjeftigelse		Offiser, politiker, lege, universitetslærer
Embete		Polens president
Utdannet ved		medisinsk fakultet ved Universitetet i Lviv Universitetet i Lviv
Ektefelle		Kamila Ostrowska
Parti		Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem Det polske sosialistpartiet PPS Camp of National Unity
Nasjonalitet		Polen^[1]^[2]
Gravlagt		England
Medlem av		Polskie Towarzystwo Naukowe na Obczyźnie
Utmerkelser		11 oppføringer Den hvite ørns orden Tapperhetskorset Storkors av Ordenen Polonia Restituta Sølvkors av Virtuti Militari Uavhengighetskorset Fortjenstkorset i gull Romanias kroneorden Minnemedaljen for krigen 1918–1921 Uavhengighetskorset Odznaka Honorowa Orlęta Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta
Stanisław Ostrowski på Commons

Stanisław Ostrowski (født 29. oktober 1892 i Lemberg - på polsk: Lwów, død 22. november 1982 i London) var en polsk lege, offiser og politiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født i det østerrikske kronlandet kongedømmet Galicia og Lodomeria, som i det vesentligste var befolket av polakker og ukrainere. Hans far, Michał Ostrowski, hadde tidligere kjempet i den pro-polske januaroppstanden i 1863, og ble for dette stendt til en russisk katorga - straffarbeidskoloni - i Sibir.

Ostrowski studerte medisin ved universitetet i Lwow.

I 1914 ble han med i Piłsudskilegionene. Han deltok under den polsk-ukrainske krig i forsvaret av hjembyen mot ukrainerne i 1918 og i den polsk-sovjetiske krig 1919–1921 som polsk militærlege.

Deretter sok han doktorgrad i medisin i doktorgraden i 1924 og åpnet en legepraksis.

Politiker

På 1920- og 1930-tallet var han folkevalgt i Sejmen, det polske parlamentet. Han satt der i tre periode, tilknyttet Bezpartyjny Blok Współpracy z Rządem, den ikke-partisanske reformblokk. Han ble borgermester i Lwów i 1936 og ledet forsvaret av byen i 1939.

Militær innsats igjen

Etter at de tyske okkupanter overgav byen til Sovjetunionen i henhold til Molotov–Ribbentrop-pakten ble han arrestert av russerne og holdt i fangenskap i Moskva til 1941. Blant hans medfanger var Anandyn Amar, som tidligere hadde vært Mongolias statsminister og president.^{[trenger referanse]} Han ble frigitt fra sovjetisk fangenskap i pakt med Sikorski–Majskij-avtalen og vervet seg til Polskie Siły Zbrojne na Wschodzie, den polske arméen dannet i Sovjetunionen. Slik kom han seg til Midtøsten og senere til Italia, hvor han var militærlege under det allierte felttog 1944-1945.

Etter krigen reiste han til Storbritannia, hvor han arbeidet som lege.

President i eksil

Etter at eksilpresident August Zaleski døde i 1972, ble han utnevnt til ny president. Han var president frem til 1979. Han klarte i stor grad å helbrede splittelsene innen det polske eksilmiljø.^{[trenger referanse]}

Han døde i Londom og ble gravlagt i den polske militærkirkegård i Newark-on-Trent.