Sol- og månebokstaver

I denne artikkelen er fonemer transliterert iht. til DIN 31635.
Solbokstaver (røde) og månebokstaver (svarte)

I arabisk og maltesisk er konsonantene delt inn i to grupper, som kalles solbokstaver (حروف شمسية ḥurūf šamsiyyah) og månebokstaver (حروف قمرية ḥurūf qamariyyah), avhengig av om de assimilerer bokstaven (l)[1] i den foregående artikkelen al-. At bokstaven «assimileres» betegner at l-lyden i artikkelen al- blir byttet ut med lyden av konsonanten i det påfølgende ordet.

Navnsettingen av de to gruppene stammer fra det faktum at ordet for «solen», šams, assimilerer artikkelen slik at uttalen med artikkel foran blir aš-šams, mens ordet for «månen», qamar, ikke gjør det; uttalen blir al-qamar.

Når den bestemte artikkelen al- følges av en solbokstav, blir l assimilert med den innledende konsonanten i the følgende substantivet, og resultatet blir en dobbel konstant. For eksempel i النيل (Nilen) følges den bestemte artikkelen av bokstaven n, som er en solbokstav. Dermed sier en ikke al-Nīl, men an-Nīl.

Solbokstavene er koronaler i klassisk arabisk. Siden artikkelen al- ender i en koronal konstant, egner den seg til assimilering med disse lydene. Bokstaven ج ǧ har tre former for standard uttale: ɡ, ʒ or d͡ʒ i aksenter av moderne standard arabisk. I koransk arabisk representeres den imidlertid en palatalisert stemt velar plosiv, /ɡʲ/ eller ɟ. Dermed assimilerer den ikke artikkelen, og er klassifisert som en månebokstav.

De 14 solbokstavene er ﻥ ﻝ ﻅ ﻁ ﺽ ﺹ ﺵ ﺱ ﺯ ﺭ ﺫ ﺩ ﺙ ﺕ; transliterert fra venstre til høyre t, , d, , r, z, s, š, , , , , l, n.

De 14 månebokstavene er ه ﻱ ﻭ ﻡ ﻙ ﻕ ﻑ ﻍ ﻉ ﺥ ﺡ ﺝ ﺏ ء; transliterert fra venstre til høyre ʾ, b, ǧ, , , ʿ, ġ, f, q, k, m, w, y, h.

I skriftlig arabisk blir ال al- beholdt uavhengig av hvordan den uttales,[1] selv om geminering kan uttrykkes ved å legge på en valgfri šaddah på den påfølgende bokstaven. I systemer for romanisering av arabisk er det litt forskjellig om man skriftlig uttrykker assimileringen eller ikke. For eksempel vil النيل (Nilen) transkriberes som an-Nīl etter DIN 31635 og som al-Nīl etter ALA-LC.

Referanser

  1. ^ a b Abboud, Peter F.; m.fl. (1983). Elementary Modern Standard Arabic 1. Cambridge UP. s. 123–124. ISBN 0 521 27295 5. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link)

Eksterne lenker

  • Arabisk alfabet
  • Arabiske måne- og solbokstaver
  • v
  • d
  • r
Oversikt
Arabisk skrift
Bokstaver:
  • ا (ʾAlif)
  • ب (Bāʾ)
  • ت (Tāʾ)
  • ث (Ṯāʾ)
  • ج (Ǧīm)
  • ح (Ḥāʾ)
  • خ (Ḫāʾ)
  • د (Dāl)
  • ذ (Ḏāl)
  • ر (Rāʾ)
  • ز (Zāy)
  • س (Sīn)
  • ش (Šīn)
  • ص (Ṣād)
  • ض (Ḍād)
  • ط (Ṭāʾ)
  • ظ (Ẓāʾ)
  • ع (ʿAyn)
  • غ (Ġayn)
  • ف (Fāʾ)
  • ق (Qāf)
  • ك (Kāf)
  • ل (Lām)
  • م (Mīm)
  • ن (Nūn)
  • ه (Hāʾ)
  • و (Wāw)
  • ي (Yāʾ)
Andre tegn:
Utvidelse:
  • پ (Pe)
  • چ (Če)
  • ژ (Že)
  • گ (Gaf)
  • ‏ڭ (Ñef)
  • ڤ (Ve)
Autoritetsdata