Siselere

Den store disk til Bacchus, fra den romerske Mildenhall-skatten
Gullmaske fra Colombia, hos Museo del Oro. Muligens fra Calimakulturen (100–500 e.Kr.)

Siselere (fra fransk ciseler, avledet av ciseau, «meisel»)[1] betegner å risse eller hamre inn mønster for å skape ornament i metallplater.[1] Det er en teknisk betegnelse for å lage relieffdekor på metall, hovedsakelig gull, sølv og kobber. Andre metalllegeringer som stål, bronse og tinn er også benyttet. Ved siselering er en preging ved bruk av meisel og punsel for å skape forhøyninger i metallet ved metallet blir forskjøvet ved hamre fra baksiden mot en myk overflate, i motsetning til gravering, hvor fordypninger lages i metallet ved å hamre forfra eller hvor metallet blir fjernet med gravstikk og eventuelt fil.[2]

Disse teknikkene er svært gamle, helt tilbake til oldtiden, og har blitt mye brukt over hele verden, da de bare krever de enkleste verktøyene og materialene, og likevel tillater et stort mangfold av uttrykk. De er også relativt økonomiske, siden det ikke er noe tap eller sløsing med metall, som stort sett beholder sin opprinnelige størrelse og tykkelse. Verktøymerker blir ofte med hensikt synlige i resultatet.

Noen få blant mange kjente eksempler på sisering og preging er den forhistoriske Gundestrupkjelen;[3] masken på mumien til Tutankhamon; Agamemnons dødsmaske i gull fra Mykene innenfor mykensk kultur under den greske bronsealderen;[4] ulike kroppsrustninger under bronsealderen; ulike kobbersmykkene laget av amerikanske urfolk i det sørøstlige USA, og statuen Frihetsgudinnen i New York City.[5]

Internasjonalt

Merk at internasjonal faguttrykk i andre europeiske språk benytter særskilt begreper: engelsk repoussé, avledet fra fransk repousser, «slå tilbake»,[6] skjønt engelsk benytter også chasing, «siselering», som også er avledet fra fransk chasser,[7] fransk repoussé, også svensk repoussering, mens andre språk har egne uttrykk, som dansk optryk.

Referanser

  1. ^ a b «siselere», NAOB
  2. ^ «Håndverkspresentasjon: Siselering ved Mona Malkhatavi», Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum
  3. ^ «Gundestrupkarret: Det verdensberømte fund», Museumscenter Aars
  4. ^ «Mask of Agamemnon from Mycenae Greece», Greeka
  5. ^ «The making of Lady Liberty», Catherine Grisez
  6. ^ «repousse (adj.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ chasing (n.), Online Etymology Dictionary

Litteratur

  • Corwin, Nancy Megan (2009): Chasing & Repoussé. Brynmorgen Press. ISBN 978-1-929565-32-0.
  • Googerty, Thomas Francis (1911): Hand-forging and Wrought-iron Ornamental Work. Popular mechanics Company; s. 134.
  • Maryon, Herbert (1971): «Repoussé Work», Metalwork and Enamelling (5. utg.). New York: Dover. ISBN 0-486-22702-2.

Eksterne lenker

(en) Repoussé – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

  • «Chasing», New International Encyclopedia. 1905.
  • «Repoussé», Encyclopædia Britannica (11. utg.). 1911.