Romanus (pave)

Født
GalleseDødnovember 897^[1]
RomaBeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop Embete

• Pave (897–897) 

GravlagtPeterskirkenInnsattaugust 897ForgjengerStefan VIEtterfølgerTeodor II

---

Romanus var pave fra august til november 897.

Liv og virke

Bakgrunn

Om Romanus er nesten ingenting kjent. Man vet hverken når han er født, eller med sikkerhet når han døde. Han var født i Gallese nær Civita Castellana, og var sønn av en mann ved navn Konstantinus. Ifølge Anura Gurugé var Romanus angivelig fetter til pave Marinus I (død 884), som også var fra Gallese.

Kardinal

Pave Nikolaus I opphøyde i året 867 Romanus til kardinalprest, med San Pietro in Vincoli som tittelkirke.

Pave

Romanus ble valgt til pave omkring august 897, som ettertreder etter den myrdede pave Stefan VI. Etter fire måneder på Peters stol døde han, på et tidspunkt som beregnes til november samme år. Han gav palliet til Vitalis, patriark av Grado, og gav privilegier til hans kirke. For de spanske biskopene av Elna og Gerona bekreftet han deres biskopsseters alle besittelser. På pave Romanus' mynt finnes keiser Lamberts navn, og i hans monogram inngår «Scs. Petrus».

Den samtide historikekronikør Flodoard har forfattet tre verser om ham, som fremstiller ham som en mann av dygd. Det er mulig at han ble avsatt av de forskjellige fraksjoner som da gjorde seg gjeldende i Roma, ettersom det står å lese at «han ble gjort til munk». Dette er en frase som tidligere ofte ble benyttet for å betegne at noen var blitt avsatt.

Pave Romanus rehabiliterte en av sine forgjengere, pave Formosus.

Litteratur

• Dollison, John (1994). Pope-Pourri: What You Don't Remember From Catholic School. New York: Fireside. ISBN 978-0-671-88615-8. 
• Gurugé, Anura (2010). The Next Pope. Alton, New Hampshire: WOWNH LLC. ISBN 978-0-615-35372-2. 
• Kelly, J. N. D.; Walsh, M. J. (2010). Oxford Dictionary of Popes. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-929581-4. 
• Platina, Bartolomeo (1479). The Lives of the Popes From The Time Of Our Saviour Jesus Christ to the Accession of Gregory VII. I. London: Griffith Farran & Co. 

Referanser