Peter Waage
| Peter Waage | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juni 1833[1][2] Flekkefjord[3] | ||
| Død | 13. jan. 1900[2] (66 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, geolog, professor, fysiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
| Kjent for | Massevirkningsloven (sammen med: Cato Guldberg) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Peter Waage på Commons | |||
Peter Waage (født 29. juni 1833 i Flekkefjord, død 13. januar 1900 i Kristiania) var en norsk professor i kjemi, kjent for at han sammen med Cato Guldberg utviklet massevirkningsloven i 1864.[4] Utredningen av massevirkningsloven ble publisert i 1864. Guldberg og Waage-medaljen er innstiftet til deres minne.
Waage vokste opp på gården Vaage på øya Hidra. Han ble elev ved Bergen katedralskole i 1849, begynte etter examen artium 1854 å studere medisin, men skiftet fag til mineralogi og kjemi. Han ble universitetsstipendiat i 1859 og tilbrakte noe tid i Frankrike og Tyskland. Etter sin hjemkomst i 1861 ble han lektor. Waage var professor 1866 til sin død i 1900, etterfulgt av David Hercules Tornøe (midlertidig dosent) og Heinrich Jacob Goldschmidt fra 1901.
I sitt andre ekteskap var Waage svoger med kollegaen Cato Guldberg og diakonipioneren Cathinka Guldberg. Waage oversatte Julie von Hausmanns salme Så ta da mine hender fra tysk til norsk.
Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.
Utgivelser
- P. Waage og Henrik Mohn (1859). Omrids af krystallografien. Med et tillæg, indeholdende de vigtigste Stoffers Krystalformer. Johan Dahls forlag. [56 sider]
- Peter Waage (1859). Udvikling af de surstofholdige Syreradikalers Theori. Johan Dahls forlag. [91 sider, særtrykk av Nyt magazin for naturvidenskaperne. Vinner av H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]
- P. Waage (1866). Et kursus i den kvalitative kemiske analyse. Cappelen. [76 sider]
- C. M. Guldberg og P. Waage (1867). Études sur les affinites chimiques. Brøgger & Christie. [74 sider. Fransk oversettelse av Studier i affiniteten fra 1864.]
- Henrye E. Roscoe og P. Waage (1878). Kemiens første grunde. Cammermeyers forlag. [104 sider]
- P. Waage (1887). Nogle bemærkninger om krudt i anledning af en del skydeforsøg udført ved Nitedals krudtværk. Carl C. Wærners & Co. [16 sider]
- Peter Waage (1897). Det daglige livs kemi. Aschehoug. [112 sider]
Verv og utmerkelser
- H.K.H. Kronprinsens gullmedalje 1859 for avhandlingen Udvikling av de surstofholdige Syreradikalers Theori
- Videnskabs-Selskabet i Christiania innvalgt 1863
- medlem av The Chemical Society of London og The Mineralogical Society of Great Britain.
- ridder av St. Olavs Orden 1882, kommandør 1894
- formann i Den Polytekniske Forening 1868-69
- første formann i Norges Kristelige Ungdomsforbund 1880
- medstifter av Den Polytekniske Forenings Faggruppe for Chemikere i 1893, forløperen til Norsk Kjemisk Selskap
Referanser
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 102589092[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id waage-peter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вааге Петер, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Peter Waage» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- (en) Peter Waage – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
