Palestinakomiteen i Norge

Palestinakomiteen i Norge
Palestinske flagg foran Stortinget under en Palestinakomiteen-markering i 2014
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer984688172
Stiftet31. desember 1970[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
MedlemskapFellesutvalget for Palestina
Medlemmer6 921 (2023)[2]
Nettstedpalestinakomiteen.no (no)
Palestinske flagg foran Stortinget under en Palestinakomiteen-markering i 2014.
Foto: Brage Aronsen.

Palestinakomiteen i Norge er en selvstendig og partipolitisk uavhengig organisasjon. Komiteen driver solidaritetsarbeid for det palestinaarabiske folkets frigjøringskamp, først og fremst gjennom informasjons- og opinionsarbeid i Norge, og ved praktisk solidaritetsarbeid i Midtøsten. Organisasjonen er medeier i Al Quds Palestinabutikken i Oslo. Palestinakomiteen hadde i overkant av 6 400 medlemmer i oktober 2023.[3] I 2014 hadde den ifølge eget utsagn lokallag 27 steder i landet.[4] Organisasjonen er ledet av Line Khateeb.[5] Organisasjonen er en del av paraplyen Fellesutvalget for Palestina med hovedkontor i Oslo.

Politisk plattform

Palestinakomiteen i Norge:[6]

  • Støtter frigjøringskampen til det palestinaarabiske folket.
  • Mener at konflikten har sitt opphav i kolonialismen og imperialismen.
  • Mener at sionismen er rasistisk.
  • Mener at Israel er en apartheidstat i samsvar med FN-resolusjon 3068.
  • Krever at staten Israel skal trekke seg ut av de okkuperte områdene i samsvar med FN-resolusjon 242.
  • Krever at blokaden av Gazastripen blir opphevet.
  • Krever at Israels barriere på Vestbredden må rives og at Israels bosetningerVestbredden blir avviklet.
  • Krever at de palestinske flyktningene sin rett til å vende tilbake blir innfridd i tråd med FN-resolusjon 194.
  • Er mot stormaktsløsninger over hodet på det palestinske folket.
  • Støtter opprettelsen av en demokratisk stat i Palestina med like rettigheter for alle.

Organisasjonen støtter ikke særskilte palestinske partier eller grupperinger, men mener at palestinerne bør få velge sine egne ledere. Den støtter tiltak som styrker nasjonal enhet og uavhengighet, og ønsker at PLO blir en samlende part for alle palestinere. Palestinakomiteen mener Israels okkupasjon av Palestina gir palestinerne en folkerettslig rett til væpnet kamp mot Israel, og støtter denne kampen.[6][7][ikke i angitt kilde] Palestinakomiteen tar i prinsipprogrammet avstand fra alle former for undertrykking og diskriminering, inkludert antisemittisme, og vil jobbe for å bekjempe dette.[6]

Historie

Palestinakomiteen ble dannet i 1970 av personer med bakgrunn i den antiimperialistiske bevegelsen som vokste fram på midten av 1960-tallet. Etter hvert ble politiske motsetninger og uenigheter tydelige, og rundt 1975 kom det til en splittelse. Et mindretall brøt ut og dannet Palestinafronten. Palestinakomiteen ble assosiert med AKP, Palestinafronten med SV.[8] Palestinafronten skiftet senere navn til Palestinagruppene i Norge og ble seinere oppløst i 2010.

Venke Aarethun, leder av Palestinakomiteen perioden 1994–2004 sørget blant annet for at hjembygden Lærdal inngikk en vennskapsavtale med byen JerikoVestbredden.[9] Seinere har flere norske kommuner inngått vennskapsprosjekt med palestinske byer: Tromsø/Gaza (by)[10], Stavanger/Nablus, Hamar/Khan Younis og Trondheim/Ramallah.[11]

Palestinakomiteen var motstander av den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 og åpnet for å sende helsearbeidere til den irakiske motstandsbevegelsen, uten at dette ble satt ut i livet.[trenger referanse] Personer i Palestinakomiteen i Oslo gikk også ut med støtte til irakiske opprøreres angrep mot «amerikanske mål og irakisk quislingpoliti».[12]

Sommeren 2006, etter at Hamas vant det palestinske nasjonalvalget, inviterte Palestinakomiteen i Oslo Hamas-parlamentarikeren Yahya al-Abadsa, som representant for de nye selvstyremyndighetene, til Norge.[13]

Boikott, de-investeringer og sanksjoner (BDS)

Palestinakomiteen har siden starten gått inn for forskjellige former for sanksjoner mot Israel. Tidlig på 1980-tallet oppfordret Palestinakomiteen til boikott av Israel og sammenlignet Israel med apartheidregimet i Sør-Afrika.[14] Det ble også tatt initiativ til sanksjoner fra faglig, politisk og kulturelt hold.

Høsten 1991 lanserte Palestinakomiteen med Palestinagruppene et opprop mot fornyelse av kulturavtalen mellom Norge og Israel. 80 kulturpersoner og akademikere stilte seg bak oppropet, som til sammen fikk 600 underskrifter.[trenger referanse]

I 2001 ble aksjonen Boikott Israel etablert som et samarbeid mellom Palestinakomiteen, Palestinagruppene og Fellesutvalget for Palestina. Etter hvert fikk aksjonen tilslutning fra flere politiske partier[hvem?] og en rekke organisasjoner.[hvem?]

I 2004 fikk Palestinakomiteen noe mediaoppmerksomhet i forbindelse med at den ba fotballklubben Rosenborg om å trekke seg fra europacupkampen mot den israelske klubben Maccabi Haifa.[15]

I 2006 tok Palestinakomiteen initiativ til et opprop for akademisk boikott av israelske institusjoner. I 2008 utgav kampanjen en pamflett som imøtegår innvendingene mot og redegjør for de praktiske sidene ved akademisk og kulturell boikott.[16] Etter hvert som kampanjen fikk bredere støtte, ble kampanjen formalisert som en uavhengig samordningskomité under navnet AKULBI (akademisk og kulturell boikott av staten Israel).[17]

Palestinakomiteen samarbeider i dag med den globale BDS-kampanjen (Boycott, Divestment and Sanctions) som ble opprettet i 2005 etter initiativ fra 171 palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Solidaritetsarbeid

Palestinakomiteen har siden 1976 sendt solidaritetsarbeidere til Midtøsten. I dag sender organisasjonen jevnlig frivillige solidaritetsarbeidere til den palestinske flyktningleiren Rashediyeh i Libanon i samarbeid med den Palestinske Kvinneunionen, og til Vestbredden i samarbeid med organisasjonen Stop the Wall. Mens det i starten var mer fokus på helsearbeid, er det nå fokus på arbeid rettet mot barn og unge, rettighetsarbeid samt observasjon og dokumentasjon.

Organisasjonen støtter også fadderbarnprosjektet Beit Atfal Al-Soumoud i palestinske flyktningleire i Libanon, for barn hvis forsørgere er døde eller arbeidsløse.

I akutte krisesituasjoner som Libanon-krigen i 1982, Den andre intifadaen i 2000 og Israels kriger mot Libanon og Gaza i 2006 har organisasjonen i samarbeid med Den palestinske Røde Halvmåne sendt kriseteam med helsearbeidere til Palestina og Libanon.[18]

Kjente solidaritets- og helsearbeiderne som har reist for Palestinakomiteen er Mads Gilbert, Ebba Wergeland, Trond Ali Linstad, Erik Fosse og Hans Husum.

Kritikk

Organisasjonen har flere ganger blitt beskyldt for å være antisemitter, blant annet da de oppfordret til boikott av Eurovision Song Contest i Tel-Aviv i 2019. Komiteens medlemmer har avvist beskyldningene, og fremhevet at det er politikk og ikke minst behandlingen av palestinere som Palestinakomiteen protesterer mot.[19] De har også fått kritikk fra den israelske ambassaden i Norge, fordi de har en logo der Israel av en eller annen grunn ikke eksisterer. Ambassaden har hevdet at komiteens ideologi ikke støtter fred, men er en oppfordring til tillintetgjøring av den jødiske staten.[20]

Ledere

Kathrine Jensen, leder i Palestinakomiteen. Her under en demonstrasjon mot Israels bombing av Gazastripen i 2014.

Journalisten Finn Sjue var den første lederen av Palestinakomiteen.[21]

Referanser

  1. ^ Enhetsregisteret[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.vl.no/nyheter/verden/2023/10/30/nordmenn-strommer-til-interesseorganisasjoner/.
  3. ^ Heidi Schei Lilleås (11. oktober 2023). «Rush av nye medlemmer etter «Debatten»». Nettavisen. Besøkt 11. oktober 2023. 
  4. ^ «Fritt Palestina nr.4/2014» (PDF). Palestinakomiteen. november 2014. 
  5. ^ «Ny leder av Palestinakomiteen i Norge». Palestinakomiteen. 21. september 2020. Besøkt 16. august 2023. 
  6. ^ a b c «Prinsipprogrammet». Palestinakomiteen. 2014. Besøkt 21. august 2014. 
  7. ^ «FNs generalforsamlings resolusjon 3246 av 29. november 1974». FNs generalforsamling. 1974. Arkivert fra originalen 21. august 2014. Besøkt 21. august 2014. 
  8. ^ «Palestinakomiteen i Norge». Pax Leksikon. 1978–1982. Besøkt 11. februar 2007. 
  9. ^ «Sende sogningane til Jeriko». Dag og Tid. 29. september 2006. Besøkt 11. februar 2007. 
  10. ^ Jubileumshefte, Tromsø-Gaza 10 år
  11. ^ Vennskapsbyer Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., Trondheim kommune
  12. ^ «Samler inn penger til irakisk motstandskamp». VG. 28. september 2004. Besøkt 11. februar 2007. 
  13. ^ «Hamas-representant til Norge i juni». VG. 2. juni 2006. Besøkt 23. august 2014. 
  14. ^ Ebba Wergeland (08.02.1984). «Muslimhets bedre enn jødehets?». Aftenposten Morgen.  Manglende eller tom |url= (hjelp)
  15. ^ «Protesterer mot Rosenborg-kamp». NRK. 5. august 2004. Besøkt 11. februar 2007. 
  16. ^ «Hvorfor skal vi boikotte Israels universiteter og kulturinstitusjoner?» (PDF). Kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel. august 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 26. august 2014. 
  17. ^ «AKULBIs nettside». 
  18. ^ «Solidaritetsarbeid». Palestinakomiteen. 2012. Besøkt 18. oktober 2012. 
  19. ^ «Mari Boine: – Jeg vet hvem jeg er, og jeg er ingen antisemitt». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 13. februar 2021. 
  20. ^ «Nye trusler krever nye sikkerhetstiltak». www.aftenposten.no. Besøkt 13. februar 2021. 
  21. ^ «Historie». Palestinakomiteen i Norge (norsk). Besøkt 14. februar 2021. 
  22. ^ «Sentralstyret». Palestinakomiteen i Norge (norsk). Besøkt 14. februar 2021. 

Eksterne lenker

  • (no) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Palestinakomiteen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (no) Palestinakomiteen i Norge på Twitter Rediger på Wikidata
  • (no) Palestinakomiteen i Norge på Facebook Rediger på Wikidata
  • (no) Palestinakomiteen i Norge på TikTok Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Brønnøysundregistrene