Ormetungebregner

Ormetungebregner
Ormetunge til venstre og marinøkkel til høyre.
Nomenklatur
Ophioglossaceae, Ophioglossales, Ophioglossopsida, Ophioglossophyta
Populærnavn
ormetungebregner, ormetungefamilien
Hører til
Psilotopsida?, bregneplanter?, karsporeplanter, karplanter, landplanter
Økologi
Antall arter:		80
Habitat:		terrestrisk og epifyttisk
Utbredelse:		spredt over hele verden
Inndelt i
Helminthostachys ormetungeslekten marinøkkelslekten Cheiroglossa Mankyua

Ormetungebregner er en plantegruppe som lenge har blitt regnet til bregneplantene. Nye forskning viser at de innenfor den utvide bregneplante-gruppen ser ut til å være i nært slekt med familien Psilotaceae. I Norge er gruppen representert med ormetunge samt seks arter av marinøkler.^[1]

Plantene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren.

Det er om lag 80 arter av ormetunger innen 5 slekter. Inkluderingen av Cheiroglossa er omstridt, mange mener den er en del av ormetungeslekten Ophioglossum. Men de fire øvrige slektene er vanlige å henføre til ormetungefamilien. Slekten Mankyua ble første gang beskrevet fra Korea i 2001.

Forslag om å dele marinøkkelslekten inn i 4 slekter har foreløpig fått lite oppslutning. Noen forskere opererer også med en marinøkkelfamilie (Botrychiaceae), som da inneholder marinøkler Botrychium samt dens underslekter Botrypus, Japanobotrychium og Sceptridium. Dette er ikke anerkjent innen nordisk botanikk, og anerkjennes ikke i nyere studier (Smith et al, 2006).^[2]

Ormetungefamiliens taksonomi

Taksogrupperingen av ormetungeplantene med basis i familien Ophioglossaceae er nedenfor (med unntak av marinøkkelslektens omdiskuterte underslekter) gjengitt med basis i internasjonal taksonomi (The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet) og det nyeste nordiske standardverket.^[3] med 5 klasser og 155 familier i Norden.

Orden og familie: Ormetungebregner (Ophioglossales, Ophioglossaceae)
- Ormetungeslekten (Ophioglossum)
  - Ormetunge (Ophioglossum vulgatum)
  - Småormetunge (Ophioglossum azoricum)
- Underslekt Cheiroglossa (Cheiroglossa) (usikker taksonomi)
  - Cheiroglossa palmata (Cheiroglossa palmata) (subtropene, tropene)
- Helminthostachys (Helminthostachys) (usikker taksonomi)
  - Helminthostachys zeylanica (Helminthostachys zeylanica) (Asia, Australia)
- Mankyua (Mankyua)
  - Mankyua chejuense (Mankyua chejuense) (Cheju (Sør-Korea))
Botrychiaceae (usikker taksonomi)^[4]
- Marinøkkelslekten (Botrychium)
  - Marinøkkel (Botrychium lunaria)
  - Dvergmarinøkkel (Botrychium simplex) (Eurasia, vestlige Nord-Amerika)
  - Fjellmarinøkkel (Botrychium boreale)
  - Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum)
  - Huldrenøkkel (Botrychium matricariifolium)
  - Høstmarinøkkel (Botrychium multifidum) (Eurasia, nordlige Nord-Amerika)
  - Botrychium acuminatum (Botrychium acuminatum) (Nord-Amerika
  - Botrychium ascendens (Botrychium ascendens) (Nord-Amerika)
  - Botrychium biternatum (Botrychium biternatum) (Nord-Amerika)
  - Botrychium campestre (Botrychium campestre) (Nord-Amerika)
  - Botrychium crenulatum (Botrychium crenulatum) (vestlige Nord-Amerika)
  - Botrychium dissectum (Botrychium dissectum) (Nord-Amerika)
  - Botrychium echo (Botrychium echo) (Nord-Amerika
  - Botrychium gallicomontanum (Botrychium gallicomontanum) (Minnesota)
  - Botrychium hesperium (Botrychium hesperium) (Nord-Amerika)
  - Botrychium jenmanii (Botrychium jenmanii) (Nord-Amerika)
  - Botrychium lunarioides (Botrychium lunarioides) (Nord-Amerika inkl Florida)
  - Botrychium minganense (Botrychium minganense) (Nord-Amerika)
  - Botrychium montanum (Botrychium montanum) (vestlige Nord-Amerikaevada)
  - Botrychium mormo (Botrychium mormo) (Great Lakes)
  - Botrychium oneidense (Botrychium oneidense) (Nord-Amerika)
  - Botrychium pallidum (Botrychium pallidum) (Nord-Amerika)
  - Botrychium paradoxum (Botrychium paradoxum) (Nord-Amerika)
  - Botrychium pinnatum (Botrychium pinnatum) (Nord-Amerika)
  - Botrychium pseudopinnatum (Botrychium pseudopinnatum) (Lake Superior-området)
  - Botrychium pedunculosum (Botrychium pedunculosum) (nordvestlige Nord-Amerika)
  - Botrychium pumicola (Botrychium pumicola) (Oregon)
  - Botrychium rugulosum (Botrychium rugulosum) (nordøstlige Nord-Amerika)
  - Botrychium spathulatum (Botrychium spathulatum) (Nord-Amerika)
- Underslekt Botrypus eller «Grape-ferns» (Botrypus) (usikker taksonomi)
  - Stormarinøkkel [eng.: Rattlesnake fern] (Botrychium (Botrypus) virginianum) (Eurasia, Nord-Amerikas fjellområder – ikke i Norge)
- Underslekt Sceptridium(Sceptridium) (usikker taksonomi)
  - Sceptridium dissectum (Sceptridium dissectum)
  - Sceptridium multifidum (Sceptridium multifidum)
  - Sceptridium rugulosum (Sceptridium rugulosum)
- Underslekt Japanobotrychium (Japanobotrychium) (usikker taksonomi)
  - Japanobotrychium strictum (Japanobotrychium strictum) (Japan)

Referanser

^ Elven R (ed.): Norsk Flora, 7. utg, 2005.
^ Smith, Alan R.; Kathleen M. Pryer, Eric Schuettpelz, Petra Korall, Harald Schneider, & Paul G. Wolf (2006). «A classification for extant ferns». Taxon 55(3), side 705–731.
^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), ISBN 978-82-05-32563-0
^ Denne familien anerkjennes ikke av alle botanikere, de fleste anser den som integrert i ormetungefamilien Ophioglossaceae.