M.F.11

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Marinens Flyvebaatfabrikk M.F.11 var en treseters enmotors todekker, benyttet av Marinens flygevåpen som rekognoseringsfly fram til kampene i Norge våren 1940.

Utvikling og produksjon

Det siste Hansa Brandenburg W.33 forlot fabrikken i 1929. Da var det allerede klart at denne flytypen trengte en etterfølger. Marinens flyvebaatfabrikk fikk samme år som oppdrag å designe og produsere et nytt rekognoseringsfly for Marinen. Konstruktøren, kaptein Johan Høver brukte nesten et år på å utarbeide et konsept, og i oktober 1930 ble konstruksjonen godkjent for produksjon. Opprinnelig ønsket flygerne et monoplan, men det viste seg at det i så fall ville få et for langt vingespenn til å passe inn i datidens standard hangarer. Det ble derfor nødvendig å konstruere det som biplan (dobbeltdekker).

Det første flyet, F.300, fløy for første gang den 29. september 1931. Det ble bygd i alt 29 fly av denne typen. De 14 første flyene ble utstyrt med engelske Armstrong Siddeley Panther II radialmotorer. I 1934 kjøpte Norge lisens for produksjon av disse motorene, og de resterende flyene fikk motorer produsert ved Marinens Minevesen i Horten. Disse motorene var håndlagde, og viste seg å være bedre og mer pålitelige enn de engelske serieproduserte.

M.F.11 i norsk tjeneste

Førkrigstiden

Flyet ble tatt i bruk av Marinen i 1932, og ble straks tatt i bruk ved forskjellige oppdrag langs hele kysten. Etter krigsutbruddet i 1939 ble det brukt i alle større våpenøvelser, søk etter miner og savnede skip, og generell rekognoserings- og patruljevirksomhet. På dette tidspunktet var man blitt klar over at flytypen begynte å bli umoderne, og Marinen bestilte den 8. mars 1940 24 Northrop N-3PB som var ment å skulle på sikt erstatte M.F.11. Ingen av disse flyene ble levert før invasjonen den 9.april 1940.

Kampene i 1940

M.F.11 ble brukt flittig under den tyske invasjonen og i de påfølgende kampene. Stort sett ble det værende i observasjons- og kommunikasjonsrollen. I de få tilfellene flyene kom i direkte konfrontasjon med tyske styrker gjorde den lave hastigheten at M.F.11 var meget utsatt for fiendtlig ild. Et unntak var et vellykket oppdrag i Sogn der mineleggerne KNM Tyr og KNM Uller, som var overtatt av tyskerne, ble bombet av to M.F.11-fly.

M.F.11 i Finland

Ved kampenes opphør fikk flygerne ordre om å hindre tyskerne i å få tak i flyene. Flere evakuerte til Storbritannia, men en Heinkel He 115 og tre M.F.11 så ingen andre muligheter enn å ta seg over til Finland. Der ble alle flyene tatt i bruk av det finske flyvåpenet. To av flyene overlevde krigen, og ble tilbudt solgt til Norge henholdsvis i 1948 og 1950. Det var imidlertid ingen interesse for å overta flyene, og de ble hugget opp i Finland.