Lineweaver–Burk-plott

Et eksempel på et Lineweaver-Burk-plott.

I katalytisk kjemi og biokjemi betegner Lineweaver–Burk-plottet en grafisk fremstilling av Lineweaver–Burk-ligningen av enzymkinetikk, beskrevet av Hans Lineweaver og Dean Burk i 1934.[1]

Utledning

Plottet gir en nyttig grafisk metode for analyse av Michaelis–Menten-ligningen[2]:

V = V m a x [ S ] K m + [ S ] {\displaystyle V={{V_{max}[S]} \over {K_{m}+[S]}}}

Hvor V {\displaystyle V} er reaksjonshastigheten, K m {\displaystyle K_{m}} er Michaeli-Menten-konstanten, V m a x {\displaystyle V_{max}} er den maksimale reaksjonshastigheten og [ S ] {\displaystyle [S]} er substratkonsentrasjonen.

Tar man den resiproke verdi, får man:

1 V = K m + [ S ] V m a x [ S ] = K m V max 1 [ S ] + 1 V m a x {\displaystyle {1 \over V}={{K_{m}+[S]} \over {V_{max}[S]}}={K_{m} \over V_{\max }}{1 \over [S]}+{1 \over {V_{max}}}}

Plottet

Ved å plotte 1 V {\displaystyle 1 \over V} mot 1 [ S ] {\displaystyle 1 \over [S]} burde man få en rett linje, der stigningstallet av K m / V m a x {\displaystyle K_{m}/V_{max}} og skjæringspunktet ligger ved 1 / V m a x {\displaystyle 1/V_{max}} og 1 / K m {\displaystyle -1/K_{m}} respektivt[2].


Referanser

  1. ^ Lineweaver, H; Burk, D. (1934). «The determination of enzyme dissociation constants». Journal of the American Chemical Society. 56 (3): 658–666. doi:10.1021/ja01318a036. 
  2. ^ a b Gadi., Rothenberg, (2008). Catalysis : concepts and green applications. Weinheim [Germany]: Wiley-VCH. s. 55. ISBN 9783527318247. OCLC 213106542.