Lars Soelberg
Stortingsarkivet
Soknedal
(79 år)Stjørdal
Lars Soelberg på Commons
Lars Olsen Soelberg (født 14. februar 1828 i Soknedal, død 23. februar 1907 i Stjørdal) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1878–1882 og 1886–1894.
Han vokste opp i Soknedal og Strinda som sønn av gårdbruker og stortingsmann Ole Soelberg og hustru Dorthea Hugås.[2][3] Han giftet seg i Lade kirke i 1853 med Olava Birgitte Være,[4] datter av gårdbruker Gunnar Monsen Være.[5] Han var kontorist ved Gauldal sorenskriverembede i et par år før han gikk landbruksskolen på Munkvoll. Han forpaktet gården Vikhammer i Malvik 1850–1855. I 1855 fikk han skjøte på Hognes og Mælaneset i Stjørdal.[2][3] Soelberg var blant foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet, var med å etablere slikt som meieriet, og var blant de første til å ta i bruk nytt utstyr, som ploger og treskeverk.[6] Han solgte gårdene til Hågen Johnsen Knotten i 1898,[3] og bodde på Hognes frem til sin død.[2][7]
Soelberg var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre i 38 år, i årene 1864–1867 og 1872–1875 som ordfører.[8] I likhet med Lars Bentsen var Soelberg blant de velhavende i Stjørdal, men pleide nær kontakt med bondestanden.[9] Han var valgmann ved 15 stortingsvalg i Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag). Etter å ha møtt som varamann for P.A. Sæther 1878–1879, ble han selv valgt til stortingsmann for periodene 1880–1882 og 1886–1894. Han var medlem av Stortingets tollkomité og Lagtinget.[2] Han var bondevenn, radikal venstremann, en av «de tretti tyranner» og støttespiller for Johan Sverdrup.[10] Av Soelbergs øvrige verv kan nevnes forlikskommissær i Nedre Stjørdal, medlem av Norges Banks representantskap, administrator ved Norges Hypotekbanks avdeling i Trondhjem og medlem av matrikkelkommisjonen for Inderøy fogderi.[2]
Referanser
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 808[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 2: Biografier L-Ø samt tillæg. Kristiania. s. 808.
- ^ a b c Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 2: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 323–324.
- ^ «Klokkerbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1850-1859 (1660P). Olava Bergithe Wære». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2016.
- ^ «Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1823-1840 (1660P). Gunder Monsen». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2016.
- ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 124, 133, 162.
- ^ «Folketelling 1900 for 1714 Nedre Stjørdal herred. Lars Soelberg». Digitalarkivet. Besøkt 21. juni 2016.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 58.
- ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 237.
- ^ Breida, Jan (1979). «Bondevenner i valkamp. Nordre og Søndre Trondhjems amt på ‘tvende veie’». I Slettan, Dagfinn og Try, Hans. Bondevenene. Jaabækrørsla 1865–1875. Oslo: Samlaget. s. 106–113. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eksterne lenker
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
Autoritetsdata
