Labyrinten

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.

Labyrinten (lat. vestibulum) er kroppens balanseorgan eller likevektsorgan.

Anatomi

Labyrinten ligger i det indre øret, ved siden av sneglehuset (cochlea). Den består av tre bueganger: den laterale, fremre og bakre, samt to større utposninger kalt sacculus og utriculus.

Nervesignalene som dannes i labyrinten følger balansenerven inn til vestibulariskjernene i hjernestammen. Disse ligger under fjerde ventrikkel (lat. ventriculus quartus) i overgangen pons/forlengede marg, og omfatter fire kjerner:

• Nucleus vestibularis lateralis (Deiters)
• Nucleus vestibularis medialis
• Nucleus vestibularis superior
• Nucleus vestibularis descendens

Herfra går det nervebaner videre til tre områder, som henspiller labyrintens oppgaver (se fysiologien under).

• Øyemuskelkjernene
• Muskelnerveceller i ryggmargen
• Lillehjernen

Fysiologi

Labyrinten

Labyrinten er fylt med endolymfe. Denne settes i bevegelse når hodet roteres, og denne bevegelsen sanses av spesialiserte flimmerhår. De tre buegangenes orientering i horisontal-, vertikal- og sideplanet gjør at de kan registrere rotatoriske bevegelser i alle rommets tre dimensjoner.

Sacculus og utricculus har som funksjon å registrere akselerasjon og deselerasjon. Dette gjøres ved at otolitter som er tyngre enn endolymfen henger igjen ved kraftige bevegelser. Dette registreres av spesialiserte sanseceller i sacculus' og utriculus' maculae.

Balanseinformasjonen i hjernen

Informasjonen som labyrinten registrerer blir i hjernen blir sendt videre til tre viktige områder (se anatomien over) hvor de blir brukt på følgende vis:

• I øyemuskelkjernene blir informasjonen om hodets bevegelser brukt til å holde øyet stabilt, slik at bildet som dannes på netthinnen ikke skal bevege seg for mye. Dette gjør at vi kan fokusere på et objekt, selv om hodet er i bevegelse.
• I muskelnervecellene blir informasjonen om kroppens balansestatus brukt til å kompensere for brå bevegelser ved å aktivere de nødvendige musklene. (F.eks. vil et uventet puff gjøre at musklene på samme side strammes for å opprettholde kroppens holdning).
• I lillehjernen samles all informasjon om kroppens balansestatus (fra øynene, leddene og labyrinten), for å kunne gi en enda bedre kontroll over muskelnervecellene.

Patologi

• Ved benign paroksysmal posisjonsvertigo regner man med at det har løsnet otolitter fra sacculus' og/eller utriculus' macula(e), hvilket fører til irritasjoner i buegangene.
• Ménières sykdom skyldes sannsynligvis overskudd av endolymfe i labyrinten.
• Labyrintitt er en betennelse i labyrinten.
• Vestibularisnevritt også kalt "virus på balansenerven" er en antatt reaktivering av Herpes simplex eller andre nevrotrope virus som fører til ødem og strangulering av deler av balansenerven og akutt svimmelhet.
• Superior Semicircular Canal Dehiscence Syndrome (SCDS / SCCD / SCD) er hull/sprekk i balanseorganet. Dette kan gi ulike utslag som lett kan mistolkes som helt andre tilstander - både vestibulære og ikke-vestibulære.