Hormon

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Et hormon (fra gresk hormoain = å «vekke» eller å «sette i bevegelse») er kjemiske budbringere som kroppen bruker for å sette i gang eller regulere prosesser i kroppen. Hormonene transporteres til sine målceller med blodet. Læren om hormoner heter endokrinologi.

Vannløselige hormoner transporteres hovedsakelig i fri form, mens fettløselige hormoner må binde seg til transportproteiner som produseres i leveren. En liten andel av de fettløselige hormonene transporteres fysisk løst, og det er denne andelen som kan diffundere gjennom kapillærveggen og ut i vevsvæsken og inn til målcellene sine. Det er den frie fraksjonen som utløser hormonets biologiske virkninger.

Hormoner har ulike kjemiske strukturer, og deles blant annet inn i følgende grupper: Peptid- og proteinhormoner, steroidhormoner, aminosyrederivater og fettsyreforbindelser. Peptid- og proteinhormonene er vannløselige, mens steroidhormonene og fettsyreforbindelsene er fettløselige.

Hormonene produseres i endokrine kjertler hormonkjertler og hormonproduserende organer. Noen av de viktigste organene er bukspyttkjertelen hvor insulin og glukagon produseres, nyrene, binyrene og gonadene.

Insulin, adrenalin, testosteron og østrogen er kjente hormoner. Insulin er viktig for regulering av blodsukkeret, mens adrenalin (produsert i binyremargen) er viktig for å regulere hjertets pumpefunksjon. Testosteron og østrogen er sammen med hormonet progesteron velkjente kjønnshormoner, som produseres i gonadene. Andre hormoner er oxytocin, endorfin og serotonin.

Hormoner er stoffer som lages i bestemte kjertler, en kjertel er en samling av celler som kan lage og skille ut ett eller flere stoffer. Hormonene bringer beskjeder som gjør at kroppens forskjellige organer kan kommunisere med hverandre. Samarbeidet mellom ulike deler av kroppen styres av nervesystemet og hormonene. Når kjertlene får en beskjed, sendes det hormoner ut i blodet.

Hormoner kan brukes som doping. Testosteron og etterlikninger av dette hormonet er i en særstilling i så måte. Erytropietin (EPO) produseres i nyrene, og er også en kjent form for doping.

Se også

  • Hormontilskudd
  • Plantehormoner
  • Doping
  • v
  • d
  • r
Hormoner og hormonkjertler
Hormonkjertler
Hypothalamus
  • GnRH
  • TRH
  • CRH
  • GHRH
  • somatostatin
  • dopamin
  • oreksin
Nevrohypofysen
Adenohypofysen
Binyrebarken
Binyremargen
Skjoldkjertelen
Biskjoldbruskkjertelen
Eggstokken
Testikkelen
Morkaken
Bukspyttkjertelen
Konglekjertelen
Andre kjertler
Nyren
Hjertets forkammer
  • ANP
Magesekken
Tolvfingertarmen
  • CCK
  • GIP
  • sekretin
  • motilin
  • VIP
Ileum
  • enteroglukagon
Lever
  • IGF-1
Fettvev
  • leptin
  • adiponectin
  • resistin
Muskelvev
  • v
  • d
  • r
Stoffskifte
Regulering
Osmotisk · Temperatur
Sirkulasjon
Kontrollsystemer
Hormonsystem · Nervesystem (Sanseorganer · Muskelfunksjon · Elektriske organer)
Relaterte artikler
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Encyclopædia Universalis · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC · BNE