Hellig lund

Steinstøtter fra oldtiden markerte omrisset av Mawphlangs hellige lund i India.[1]

Hellig lund er et skogholt eller en treklynge som tillegges en særskilt religiøs betydning. Hellige lunder spilte en viktig rolle i kultpraksis og mytologiske landskaper knyttet til polyteistiske religioner i det forhistoriske Europa, antikkens Hellas og Roma, og Det nære østen. De kjennes også fra myter i norrøn, keltisk, germansk og annen religion praktisert i India, Japan og Vest-Afrika. Eksempler på hellig lunder er den gresk-romerske temenos,[2] det norrøne horget[3] og kelternes nemeton.[4][5]

Den mest kjente greske lunden var Dodonas eikelund, der bladenes rasling ble tolket som orakelutsagn.[6]

I 8. bok av Æneiden forteller Vergil at Venus overrakte sin sønn Æneas våpen i en hellig lund; like ved slo etruskerne leir.[7] I Romerriket hadde Diana Nemorensis («Diana fra skogene») en viktig og hellig lund ved Nemisjøen. Bak Vestatempelet i Roma fantes det også en hellig lund som kom under press etter hvert som byen vokste, og til slutt forsvant helt under bybrannen i år 64.[8]

Tacitus skildrer hellige lunder hos germanske stammer flere steder i Germania. I norrøn religion forbindes de med blót og menneskeofring; Adam av Bremen rundt år 1075 hadde hørt om en hellig lund i Gamle Uppsala, der offerdyr og døde mennesker angivelig ble hengt opp i trærne. Adam festet imidlertid også ukritisk lit til Aleksanderromanen når han beskrev amasoner som ble gravide av å drikke vann, og fikk sønner med hundehode; han feiltolket også Kvenland som «Kvinneland» og dermed amasonenes hjemsted.[9] Adams skildring av Uppsalas gullkledde tempel og avgudsdyrkelsen der, er også tolket som en ren satire rettet mot pave Gregor 7. og pavehoffet i Roma.[10]

Skirnismål omtaler «Barrelunden» (barre = byggkorn[11]), der Frøy og jotunmøyen Gerd møttes i et hieros gamos.

Av hellige lunder som fremdeles finnes er Osun-Osogbo i dagens Nigeria et eksempel. Det finnes også hellige lunder i hele India, som er hovedsakelig brukt av hinduer. I Japan er flere shintotempel tilknyttet hellige lunder, tre og skoger.

Referanser

  1. ^ Vaid, Minnie 22. mai 2012): «Indigenous forest conservation in Mawphlang» Arkivert 2. februar 2017 hos Wayback Machine., Mahindra.com
  2. ^ «τέμενος» i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
  3. ^ Lind, Idar: Norrøn mytologi frå A til Å, s. 107
  4. ^ «nemeton», oxfordreference
  5. ^ Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO, s. 1350.
  6. ^ Orakelet i Dodona
  7. ^ Æneiden, 8. bok
  8. ^ Atrium Vestae, Roma
  9. ^ Adam av Bremen: Beretningen om Hamburg stift (s. 199), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-20028-1
  10. ^ Didrik Søderlind: «Uenighet om blot i Uppsala», forskning.no 23. september 2005
  11. ^ «Frøy og Gerd møtes», UiO

Se også

Eksterne lenker

(en) Sacred groves – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica