Harald Aars

Harald Aars
Født		Harald Aars 31. mai 1875[1][2][3] Christiania
Død		4. juni 1945[2][3] (70 år) Oslo
Beskjeftigelse		Arkitekt
Utdannet ved		Royal College of Art Oslo ingeniørhøgskole
Far		Jacob Jonathan Aars
Søsken		Kristian Birch-Reichenwald Aars Ragnhild Bretteville Jensen
Barn		Ferdinand Aars
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vestre gravlund[4]
Utmerkelser		Ridder av Nordstjerneordenen
Harald Aars på Commons

Harald Aars (1875–1945) var en norsk arkitekt.

Aars gikk ut fra Kristiania tekniske skole 1895. Han studerte ved Royal College of Art i London 1897–1898 og hadde også senere opphold i England. Han etablerte egen arkitektpraksis i Kristiania 1904. Fra 1920 til 1940 var han byarkitekt i Oslo. Han var også sterkt interessert i Nidarosdomen og var leder av juryen for konkurransen om Vestfronten. Harald Aars var med å drive fram at stavkirkene ble oppmålt, beskrevet og publisert.

Harald Aars var styreformann i Selskabet for Oslo Bys Vel fra 1927 til 1937 og han var formann i Oslo arkitektforening og president i Norske arkitekters landsforbund. En periode var han medlem av formannskapet i Oslo. Harald Aars var med å drive fram at stavkirkene ble oppmålt, beskrevet og publisert. Etter å ha vært en av stifterne av Foreningen Brukskunst og dens første formann, ble han også foreningens første æresmedlem.

I 1923 fikk Aars Houens fonds diplom for Piperviken småkirke (revet 1959).

Han var sønn av skolemannen Jacob Jonathan Aars (1837–1908) og Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1838–1919). Faren drev Aars og Voss' skole i Kristiania mens moren var datter av Christian Birch-Reichenwald. Harald var bror til filosofen Kristian Birch-Reichenwald Aars (1866–1917). I 1899 giftet han seg med Anna Dybwad Berentsen (1878–1947).

Arbeider

Et utvalg bygninger Aars tegnet:

• ny undervisningtsbygning ved Gamlebyen skole (1903), gymnastikkbygning (1922)
• villa, Thomas Heftyes gate 7 (1906–1907)
• villa, Grimelundsveien 10 (1910)
• villa, Fagerborgveien 13 (engelsk havebystil, 1911) (hans egen bolig)
• Piperviken småkirke (1911, revet 1959, hedret i 1923 med Houens fonds diplom)
• Lovisenberg kirke (1911–1912)
• ungkarspensjonat, Rjukan (1913)
• Grefsenåsen kapell (1914, opprinnelig Kirkens hus ved Jubileumsutstillingen i 1914, nordisk nybarokk, revet)
• Gimlekomplekset (kvartalet med Frogner kirke) (sammen med Harald Hals og Lorentz Harboe Ree) (1915–1925)
• Fagerborg skole (1916)
• Regina kino, Nordre gate på Grünerløkka, byens første kinobygg (kinodriften opphørte 1928) (1916)
• Neuberggaten 6–8 (1916, sen jugendstil)
• St. Hanshaug Terrasse, Ullevålsveien 16 (1916) og (vegg i vegg) Geitmyrsveien 3–7 (1925)
• Bislett bad (nordisk nybarokk, sammen med L.H. Ree) (1918–1920)
• Øvre slottsgate 27 (forretningsgård, nordisk nybarokk, 1919)
• Vestre Frikirke, Pilestredet 69 (1920, nordisk nybarokk),
• utvidelse av Sagene skole (1922–1926)
• Hersleb skole (sammen med L.H. Ree) (1922–1924)
• Ilakomplekset / Ilaløkken: Uelands gate 26–52 (kvartal IIB, 1923–1933) og Fougstads gate 27–51 (kvartal IIA, 1925–1926)
• Sandakerveien 85 B (1930)
• Sagene brannstasjon (1931)
• Elvebakken videregående skole (1937–1938)

Omkring 1920 tegnet Aars en papirkurv som Oslo Bys Vel kjøpte inn og forærte til Parkvesenet for utsetting i byens parker.

Referanser

Kilder

• Harald Aars i Norsk biografisk leksikon
• Carl Berner: «Byarkitekt Harald Aars». I: St. Hallvard, 1935, hefte 4, side 145–147
• Om Harald Aars på Artemisa.no
• Stensby, Petter. «Kinematografteatret som ble gudshus : Regina – triumfbuen på Grünerløkka» I: St. Hallvard, nr 4, 1986.
• Harald Aars i Norsk kunstnerleksikon
• Slekten Aars i Norge. Oslo: Cammermeyer. 1950. 

Eksterne lenker

• (en) Harald Aars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons