Håkon E. Andersen
| Håkon E. Andersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. apr. 1925 Stavanger | ||
| Død | 9. des. 2012 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
| Barn | Per Thomas Andersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Håkon Edvard Andersen (født 14. april 1925 i Stavanger, død 9. desember 2012[1]) var en norsk teolog og biskop i Den norske kirke. Han var biskop i Tunsberg bispedømme (Buskerud og Vestfold) fra 1978 til 1990.
Andersen ble cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1949. Han arbeidet som lærer ved Bibelskolen i Staffeldtsgate (1950–57). Han tjenestegjorde som prest ved Sankt Petri kirke (1957–62 og Bekkefaret kirke (1962–66 i Stavanger. Mellom 1966 og 1975 var han generalsekretær i Indremisjonsselskapet. Fra 1975 til 1978 var han sokneprest i Sandnes og prost i Jæren prosti, før han ble biskop i Tunsberg.
Referanser
- ^ Biskop Håkon E. Andersen til minne[død lenke]
| Forgjenger: Dagfinn Hauge | Luthersk biskop av Tunsberg | Etterfølger: Sigurd Osberg |
