Gregor XII

FødtAngelo Correr
ca 1326
VeneziaDød18. oktober 1417
RecanatiBeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på WikidataEmbete
  • Pave (1406–1415)
  • Dekan over kardinalkollegiet
  • Roman Catholic Bishop of Castello (1380–1390)
  • apostolisk administrator (1395–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i BolognaFarNN Correr[1]SøskenBariola di Niccolò CorrerNasjonalitetRepublikken VeneziaGravlagtConcattedrale di San FlavianoDåpsnavnAngelo CorrerValgt30. november 1406Innsatt19. desember1406Saligkåret-Helligkåret-Festdag-ForgjengerInnocens VIIEtterfølgerMartin V Våpenskjold
Gregor XIIs våpenskjold

Gregor XII på Commons
Se også liste over paver

Gregor XII (opprinnelig Angelo Correr, Corraro, Corrario, Coraria, født omkring 1326 i Venezia, død 18. oktober 1417 i Recanati) var pave fra 30. november 1406 til 4. juli 1415, da han abdiserte for å bidra til å få avsluttet det vestlige skisma.

Liv og virke

Bakgrunn

Angelo Coraria var sønn av den venetianske patrisieren Niccolò Correr og hans hustru Polissena. Etter studier ved universitetet i Bologna ble han i 1377 dekan for katedralkapittelet i Corone, som hørte inn under republikken Venezia.

Biskop, kardinal

I 1380 ble han biskop av Castello. Ti år senere ble han latinsk patriark av Konstantinopel, men bare av tittel, på grunn av det store skisma. Han kom for det meste virke ved den romerske kurie. Han var sekretær for pave Innocens VII, og ble i 1405 utnevnt til kardinalprest av San Marco.

Pave

Ved Innocents bortgang i 1406 ble Gregor enstemmig valgt til hans etterfølger. Han lovet at såfremt motpaven i Avignon, Benedikt XIII, ville oppgi sin posisjon, så ville han selv gjøre det samme.[2]

Både Gregor XII og Benedikt XIII uteble fra konsilet i Pisa, og de forsamlede kardinaler bestemte seg for å få slutt på skismaet i kirken. Kirkemøtet varte i 11 dager, og begge paver ble avsatt og en tredje valgt: Aleksander V. I stedet var det nå tre paver. Skismaet ble avsluttet i forbindelse med konsilet i Konstanz (1414–18), der Gregor XII, som var den rettmessige pave abdiserte, og Martin V ble valgt som ny pave. Den ene motpaven, Johannes XXIII som i 1410 overtok posten etter Aleksander V, var på det tidspunkt i fangenskap og ble tvunget til å abdisere, og den annen, Benedikt XIII, ble avsatt.

I 1413 fikk presten Kristian Hemmingsen i Roskilde stift pave Gregors tillatelse til å velge en skikket skriftefar som kunne tilgi ham de syndene han hadde gjort seg skyldig i. Hemmingen hadde begått hor og i tillegg antastet unge kvinner og voldtatt flere av dem. Likevel ble presten renset og fikk gjenoppta sin prestegjerning.[3]

Etter abdikasjonen

Etter sin fratreden som pave ble Gregor XII utnevnt til biskop av Macerata og til kardinalbiskop av Frascati og Porto-Santa Rufina.[4] Han var den siste pave som abdiserte, inntil pave Benedikt XVI gjorde likedan 28. februar 2013, nesten 598 år etter.[5]

Gregor døde i 1417 og ble begravet i San Flaviano, katedralen i Recanati.[6]

Referanser

  1. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Pope Gregory XII». Catholic Encyclopedia. 1910. Besøkt 25. juni 2019. 
  3. ^ Rikke Agnete Olsen på siste side i Skalk, desember 2018
  4. ^ Bispedømmet Porto-Santa Rufina
  5. ^ «Pope Benedict XVI to resign citing poor health». BBC News. Besøkt 11. februar 2013. 
  6. ^ https://www.findagrave.com/memorial/76758620/gregory_xii

Eksterne lenker

  • (en) Gregorius XII – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Michael Ott, artikkel i The Catholic Encyclopedia, Volume VII 1910


Forgjenger:
Innocens VII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Martin V
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Catholic-Hierarchy · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ICCU