Gomlere

Gomlere

Nomenklatur
Xenarthra Cope, 1889
Synonymi
Edentata
Populærnavn
gomlere
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Underklasse		Morkakedyr
Økologi
Antall arter:		29
Habitat:		mange forskjellige
Utbredelse:		Amerika
Inndelt i
beltedyr dovendyr maurslukere

Gomlere (Xenarthra) er en overorden av placentale pattedyr som omfatter beltedyr, dovendyr og maurslukere, samt noen utdødde dyr.^[1] Alle nålevende gomlere hører hjemme i Sør-Amerika.

Biologi

Gruppen oppsto trolig i Sør-Amerika for omkring 60 millioner år siden. Derfra spredde den seg videre til Antillene under miocen, og senere til Mellom-Amerika og Nord-Amerika for omkring ni millioner år siden.

Gomlerne har få tenner. De har gjerne bare et sett med melketenner som er lite utviklet. Maurslukere mangler helt tenner. Gomlernes skjelett viser flere særegne trekk. De lever stort sett av virvelløse dyr. Beltedyr er altetende.

Hos noen av dem er det kjent at flere unger blir til av én befruktet eggcelle, derfor blir alle genetisk like og av samme kjønn.

Inndeling

Treliste

Xenarthra, gomlere
- Cingulata, beltedyr
- Pilosa, (dovendyr og maurslukere)
  - Folivora, dovendyr
  - Vermilingua, maurslukere

Fylogeni

Under følger en forenklet fylogeni over familiene i gruppen gomlere, basert på Slater et al. (2016)^[2] og Delsuc et al. (2016)^[3].

Xenarthra

Cingulata

Dasypodidae

	†Pampatheriidae

	Chlamyphoridae

Pilosa

Vermilingua

	Cyclopedidae

	Myrmecophagidae

Folivora

†Megatheriidae

	†Nothrotheriidae

	Bradypodidae

	†Mylodontidae

	†Megalonychidae

Referanser

^ Songa, S., Liub, L., Edwardsc, S. V., & Wub, S. (2012). Resolving conflict in eutherian mammal phylogeny using phylogenomics and the multispecies coalescent model. PNAS, 109(37), 14943. doi:10.1073/pnas.1211733109
^ Slater, G., Cui, P., Forasiepi, A. M., Lenz, D., Tsangaras, K., Voirin, B., ... & Greenwood, A. D. (2016). Evolutionary relationships among extinct and extant sloths: the evidence of mitogenomes and retroviruses. Genome Biology and Evolution, evw023.
^ Delsuc, F., Gibb, G. C., Kuch, M., Billet, G., Hautier, L., Southon, J., ... & Poinar, H. N. (2016). The phylogenetic affinities of the extinct glyptodonts. Current Biology, 26(4), R1