Fransk Flandern

Fransk Flandern (fransk: La Flandre française, nederlandsk: Frans-Vlaanderen) er en del av nordvestlige Frankrike, ved grensen til Belgia, som tidligere hadde et flertall av flamskspråklige innbyggere. Områdene tilsvarer omtrentlig dagens arrondissementer Lille, Douai og Dunkerque.

Geografi

Fransk Flandern består hovedsakelig av lavtliggende myrområder i det kullrike området sør for Nordsjøen. Fransk Flandern består av de to regionene:

1. Fransk Westhoek i nordvest mellom Lys og Nordsjøen.
2. Wallonsk Flandern (fransk: La Flandre Lilloise, nederlandsk: Rijsels-Vlaanderen) i sørøst sør for Lys.

Historie

Området som i dag er Fransk Flandern var tradisjonelt del av grevskapet Flandern frem til slutten av trettiårskrigen da området ble avgitt til Frankrike gjennom Pyreneene-traktaten av 1659. Andre deler av regionen tilfalt Frankrike etter traktater i 1668 og 1678.

Under andre verdenskrig ble Fransk Flandern administrert av tyske myndigheter som en del av Belgia som del av Belgien-Nordfrankreich.

Språk

Det tradisjonelle språket i Fransk Flandern har vært en dialekt av nederlandsk kalt vestflamsk og fransk-flamsk) som har 20 000 daglige brukere og 40 000 som behersker språket. Området har siden 1853 blitt frankifisert og det tidligere majoritetsspråket har gått tilbake og blitt et minioritetsspråk.^[1] Det tradisjonelle språket i Wallonsk Flandern er pikardisk.

Referanser