Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen
| Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | UNESCO | ||
| Oppkalt etter | Félix Houphouët-Boigny | ||
| Innstiftet | 1990 | ||
| Pris(beløp) | 122 000 euro | ||
| Utdelinger | 1989– | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted () | ||
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (fransk: Le Prix Félix Houphouët-Boigny pour la recherche de la paix, engelsk: The Félix Houphouët-Boigny Peace Prize) er en internasjonal pris til belønning av fremragende innsats for sikring, opprettholdelse og søken etter fred i tråd med FNs charter og UNESCOs grunnlov.[1] Prisen ble innstiftet av UNESCOs generalkonferanse i 1989 og ble første gang tildelt i 1991. Den er oppkalt etter Elfenbenskystens president Félix Houphouët-Boigny. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, så vel som organisasjoner og institusjoner.
Prispenger, medalje og diplom
Til prisen er det knyttet prispenger, en medalje og et diplom. Prispengene er på 150 000 amerikanske dollar.
Medaljen er i gull. På advers bærer denne portrett av Houphouët-Boigny, mens den på revers har UNESCOs emblem omgitt av en omskrift med prisens navn på fransk med store bokstaver.
Jury
Prisvinnerne utpekes av en jury bestående av framtredende statsmenn, diplomater, forskere, jurister og menneskerettighetsforkjempere. Juryen består per mai 2021 av seks medlemmer.[1]
Nominasjon
UNESCOs medlemsstater og organisasjoner med konsultativ status har rett til å nominere til Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen. Nominasjoner kan også framsettes av jurymedlemmene selv, tidligere prisvinnere og vinnere av Nobels fredspris, akademier og akademimedlemmer, fredsinstitusjoner, menneskerettighets- og fredsorganisasjoner, institutter for internasjonal rett, dommere i Den internasjonale domstolen, regjerings- og parlamentsmedlemmer, universitetsrektorer og professorer i historie, stats- og rettsvitenskap.
Mottagere
Disse har mottatt prisen:[1]
- 2022: Angela Merkel, Tyskland. Tildelt for håndtering av flyktningekrisen i 2015.[2]
- 2019: Ahmed Ali, Etiopia
- 2017: SOS Mediterranée og Giuseppina Maria Nicolini
- 2013: François Hollande, Frankrike[3]
- 2011: Bestemødrene på Maiplassen, Argentina
- 2008: Luiz Inácio Lula da Silva
- 2007: Martti Ahtisaari
- 2005: Abdoulaye Wade
- 2003: Mustafa Cerić og Roger Etchegaray
- 2002: Xanana Gusmão
- 2000: Mary Robinson
- 1999: Comunità di Sant'Egidio
- 1998: Sheikh Hasina og George J. Mitchell
- 1997: Fidel V. Ramos og Nur Misuari
- 1996: Álvaro Arzú og Rolando Morán
- 1995: Sadako Ogata og FNs høykommissær for flyktninger
- 1994: Jimmy Carter og Juan Carlos I av Spania
- 1993: Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin
- 1992: Haag-akademiet for folkerett
- 1991: Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela
Referanser
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
