Drømmestelen

Foto: Mohamad Saiid, 2015
BasisdataAndre navn«Sfinksstelen»ÅrCa. år 1401 fvt. (gjenoppdaget i moderne tid 1817)TypeStele (stående, rektangulær steinplate) av rødlig granitt med innhogde bilder og tegnGiverReist av farao Thutmosis 4InskripsjonMinnetavle med hieroglyfer som forteller om restaureringen av Sfinksen i GizaFysiske målBredde2,18 meterHøyde3,6 meterGeografisk plasseringLandEgypt (opprinnelig Det gamle Egypt)By:GizaKart
Drømmestelen
29°58′31″N 31°08′15″Ø
 Drømmestelen på Commons

Drømmestelen, også omtalt som Sfinksstelen og annet, er en epigrafisk stele (steinplate med inskripsjoner) over farao Thutmose IV, farao fra 18. dynasti i oldtidens Egypt. Den ble reist mellom labbene på Den store sfinksen på Gizaplatået utenfor Kairo i Egypt i år 1401 f.Kr., det første året kongen regjerte. Som andre, tilsvarende innskrifter for herskere i Det nye riket i Egypt, hevder innskriften at farao hadde guddommelig legitimering til å herske.[1]

Inskripsjonen

Stelen sett fra siden.

Relieffene og hieroglyfene på stelen forteller om en drømmevisjon som Thutmose hadde som ung prins. Under en jaktutflukt skal han ha sovnet i skyggen av sfinksen og fått et drømmesyn. I drømmen lovte guddommen Ra å gjøre ham til konge dersom han fjernet all ørkensanden som dekket sfinksen, vokteren til gravanlegget på Gizaplatået.[2]

Etter at prinsen våknet opp fikk han fjernet sanden og malt kjempestatuen i gilde farger. Både restaureringen av sfinksen og teksten på Drømmestelen kan bli betraktet som propaganda på vegne av Thutmose.[3] Thutmose IV var sønn av Amenhotep II, men var ikke kronprins eller Amenhoteps utpekte arvtaker. Det er mulig at Thutmose styrtet sin eldre bror for selv å gripe tronen og makten, og deretter beordret Drømmestelen for å sikre legitimitet for sitt uventede kongedømme.[3]

Stelens historie

Drømmestelen er en rektangulær og vertikal steinplate, 360 cm høy, 218 cm bred og 70 cm tykk. Den øverste scenen, lunetten (fra fransk lunette, «liten måne»)[4] viser Thutmose IV til høyre og venstre som ofrer til den store sfinks. I oldtidens Egypt representerte sfinksen generelt, en løve med menneskehode, den kombinerte fysiske styrken til en løve med kongens jordiske makt.[5]

Den store sfinksen ble i århundrenes løp på nytt dekket til av sand til kun hodet stakk opp, før den ble gravd fram igjen i løpet av 1800-tallet og stod helt fri i 1936. Stelen ble gjenoppdaget under utgravingsarbeider i 1817.[2] De gammelegyptiske hieroglyfene ble først avkodet i 1822, på grunnlag av den berømte Rosettasteinen som ble funnet 1799.

Bilder

  • Stelen foran brystet på sfinksen. Foto: Chanel Wheeler, 2009
    Stelen foran brystet på sfinksen.
    Foto: Chanel Wheeler, 2009
  • Stelen er 70 cm dyp Foto: 2006
    Stelen er 70 cm dyp
    Foto: 2006
  • Reproduksjon av stelen på Det egyptiske museum, Kairo
    Reproduksjon av stelen på Det egyptiske museum, Kairo
  • Arkeologisk avtegning av inskripsjonene stelen Foto: 1849
    Arkeologisk avtegning av inskripsjonene stelen
    Foto: 1849

Se også

Referanser

  1. ^ Shaw (2000), s. 254.
  2. ^ a b «Sfinksen: Egypts sanddekkede gåte», Historienet.no
  3. ^ a b Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd, s. 113-114
  4. ^ «lunette (n.)», Online Etymology Dictionary
  5. ^ «Egyptian archaeologists find sphinx at Aswan temple», BBC News 17. september 2018

Litteratur

  • Clayton, Peter (1994): Chronicle of the Pharaohs, Thames & Hudson Ltd
  • Shaw, Ian; Nicholson, Paul (1995): The Dictionary of Ancient Egypt, The British Museum Press.

Eksterne lenker

(en) Dream Stele of Thutmosis IV – galleri av bilder, video eller lyd på Commons