Callistus III

FødtAlfons de Borja i Llançol
31. desember 1378
Xàtiva, SpaniaDød6. august 1458
RomaBeskjeftigelseKatolsk prest Embete

• Pave (1455–1458)
• Bishop of Valencia (1429–1455)
• kardinal (1444–)
• kardinalprest (Santi Quattro Coronati, 1444–1455) 

FarDomingo de BorjaMorFrancisca (Marti)^[1]SøskenIsabel de Borja y Cavanilles
Catalina de Borja y CavanillesNasjonalitetAragóns kronveldeGravlagtSant’Andrea della Valle
Santa Maria di MonserratoDåpsnavnAlfonso de Borja (Alphonso de Borgia)Valgt8. april 1455Innsatt1455Saligkåret-Helligkåret-Festdag-ForgjengerNikolas VEtterfølgerPius II Våpenskjold

---

Callistus III (født Alfonso de Borja 31. desember 1378 i La Torreta som da var del av Canals i Valencia, men da i Señorío de Torre de Canals, død 6. august 1458 i Roma var Den katolske kirkes pave fra 8. april 1455 til sin død.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble døpt i Xàtiva ved Valencia i Spania og tilhørte Borgia-familien. Etter en karriere som jusprofessor i Lleida og som diplomat for kongene av Aragón ble han ved konsistoriet mai 1444 kreert til kardinal av pave Eugenius IV etter å ha forsont paven med Alfonso V av Aragón, med Santi Quattro Coronati al Laterano som tittelkirke.

Pave

I 1455 ble han valgt til pave. Han var da 77 år gammel, noe som i middelalderen var en meget høy alder. Han skal ha blitt valgt som en kompromisskandidat, fordi han var tafatt og inkompetent og dermed ville komme til å overlate kontrollen til kardinalene.^{[trenger referanse]} Hans store prosjekt som pave var å sette igang et korstog mot tyrkerne, som hadde tatt Konstantinopel i 1453, men han klarte ikke å samle støtte blant kristne fyrster.

Hans utnevnelse av to nevøer til kardinaler regnes som et godt eksempel på nepotismen som var vanlig ved pavestolen i middelalderen. Den ene av dem, Rodrigo Borgia, ble senere pave under navnet Alexander VI. Den andre var Luis Julian de Milà.

Callistus III beordret en ny rettssak for Jeanne d’Arc, hvor hun posthumt ble frikjent.

En kjent historie om Callistus, som først dukket opp i en biografi fra 1475 og som ble videre utpenslet av Pierre-Simon Laplace tre hundre år senere, forteller at han i 1456 ekskommuniserte Halleys komet fordi den ble ansett som et dårlig varsel for de kristne forsvarerne av Beograd. Det finnes ingen primærkilder som støtter dette, og hans bulle fra juni 1456 hvor han ber folket om å be for kampen mot tyrkerne nevner ikke kometen.^[2][3]. En ekskommunikasjon - utelukkelse fra det kirkelige fellessakap - er uansett en kirkestraff som rammer mennesker, ikke sjelløse objekter.

Han døde 6. august 1458 i Roma og ble gravlagt i Peterskirken. I 1610 ble hans legeme flyttet til den spanske nasjonalkirken i Roma, Santa Maria de Monserrato degli Spagnoli.

Referanser

Litteratur

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Calixt III» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 860–861.