Arsenikk
Arsenikk er et annet og mer velkjent navn på arsenoksid.
Gift
Stoffet har nettoformel As4O6. Ett gram er nok giftmengde til å drepe fem mennesker. Arsen er grunnstoff nr. 33 (As). Formen er ofte hvitt pulver med en svak, søtlig metallisk smak, som er lett å skjule i mat eller drikke. Virkningen blokkerer cellens stoffskifteprosesser slik at de ikke klarer å produsere energi av næringen. Symptomene på arsenikkforgiftning er oppkast, diaré, magesmerter og svettetokter. Etter få timer blir huden blå av mangel på oksygen, og det oppstår kramper. Offeret pleier å dø i sjokk etter 12-18 timer. Giften kan ved kronisk forgiftning eller gjentatte forgiftningsforsøk påvises i den dødes hår og negler.
Stoffet er meget giftig. Det er tidligere brukt i grønn maling, i små doser som behandling ved blodsykdommer, som impregneringsstoff mot sopp i treverk og kjemiske forbindelser som inngår i naturlige mineraler i jorden. Arsenikk er også et biprodukt fra røsting. Arsenikk kan påvises ved Marsh' test, hvor prøven tilsettes svovelsyre og arsen-fri sink. Man kan også føre hydrogensulfitt (et salt fra svovelsyrling) gjennom det mistenkte stoffet. Hvis arsenikk er til stede, vil det felles ut arsenikksulfitt.[1]
Arsenikk kan produseres ved å forbrenne grunnstoffet arsen.
Det er spekulert i om det var arsenikkholdig tapet som tok livet av Napoléon Bonaparte på St. Helena, men dette er i dag langt på vei tilbakevist.
Arsenikk og andre tungmetaller er brukt i små mengder som tilsetningsstoff i medisin helt fram til i dag. Spesielt gjelder dette urtemedisin, men det gjelder antageligvis ikke medisiner som selges i Norge.[2] Medisin med arsenikk som virkestoff brukes til behandling av akutt promyelocytisk leukemi (en type blodkreft).[3]
Kjemi
Arsenikk er et oksid av arsen. Det har formelen (As2O3). Arsen har oksidasjonstrinn +3 i sambindinga. Andre navn på stoffet er arsen(III)oksid og arsentrioksid. Arsenikk er, som andre oksider en uorganisk sambinding.
Arsenikk er et hvitt, fast stoff.
I grunnvann
Arsen finnes naturlig i bergarter og sedimenter som mineralet arsenolitt (kubisk As2O3) og claudetitt (monoklin). Denne særs giftige sammensetningen kan derfor finnes løst i grunnvannet. Jevn eksponering for arsenikk kan bl.a .føre til økt forekomst av hud- og blærekreft. Det finnes derfor grenseverdier for hvor mye arsenikk grunnvann kan inneholde. Mange land har høye arsenikk-konsentrasjonar i grunnvatnet, og særlig i Bangladesh og Vest-Bengal i India er arsenikk et stort helseproblem.
Referanser
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 129), forlaget Tiden, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
- ^ Forskning.no: Arsenikk, kvikksølv og bly i urtemedisin publisert 15. desember 2004) Besøkt 18. april 2015
- ^ Forskning.no: Celler spiser kreften (publisert 7. september 2010) Besøkt 18. april 2015
Litteratur
- Robert B. Saper; Stefanos N. Kales; Janet Paquin; Michael J. Burns; David M. Eisenberg; Roger B. Davis; Russell S. Phillips; Heavy Metal Content of Ayurvedic Herbal Medicine Products. Journal of the American Medical Association; vol 292, nr 23, s. 2868-2873; 15. desember 2004.
- Centers for Disease Control and Prevention: Lead Poisoning Associated with Ayurvedic Medications. Five States, 2000—2003.
Helsemessige forbehold | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
