Abraham Gottlob Werner
| Abraham Gottlob Werner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1749[1][2] Osiecznica | ||
| Død | 30. juni 1817[3] (67 år) Dresden[4] | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, universitetslærer, mineralog | ||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität Technische Universität Bergakademie Freiberg Universitetet i Leipzig | ||
| Doktorgrads- veileder | Johann Carl Gehler (1774)[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Sachsen | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet[6] | ||
| Utmerkelser | Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh | ||
Abraham Gottlob Werner på Commons | |||
Abraham Gottlob Werner (1749–1817) var en tysk mineralog som regnes som grunnlegger av geognosien og neptunismen.
Liv og virke
Werner kom fra en bergverksfamilie, faren Abraham David Werner var formann i ei lokal smeltehytte. Han var tidlig opptatt av systematisk mineralogi, og utga i 1774 verket Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien. Grunnet helseproblemer dro han på svært få studiereiser, og publiserte lite. Fra 1775 arbeidet Werner som inspektør, lærer og tilslutt professor i mineralogi ved bergakademiet i Freiberg.
Werners hovedhypotese, som siden har vist seg feilaktig, var at jordskorpen er dannet gjennom avsetning på havbunnen og ikke gjennom størkning av lavamasser fra jordens indre. Werner mente at et urhav en gang dekte hele jordoverflaten. Dagens landformer og kontinenter mente han kom fram etter at urhavet gradvis trakk seg tilbake. Han forstod ikke opprinnelsen til basalt og avviste at jordas indre var flytende. Werner hadde tross sine motstandere enorm innflytelse, ikke minst på grunn av sine evner som foreleser.
Blant hans mer kjente studenter var Alexander von Humboldt, Leopold von Buch og Robert Jameson, hvorav bare sistnevnte forble tro mot Werners teorier. Den norske geologen Jens Esmark studerte en tid under Werner.[7]
Werner ble innvalgt i Kungliga Vetenskapsakademin i året 1810.
Bibliografi
- 'Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien' (1774)
- Kurze Klassifikation und Beschreibung der Gebirgsarten (1787)
- Neue Theorie über die Entstehung der Gänge (1791)
- Oversatte Axel Fredrik Cronstedts Versuch einer Mineralogie (1780)
Referanser
- ^ Abraham Gottlob Werner (1749–1817): THE AQUEOUS ORIGIN OF BASALT, www.degruyter.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store russiske encyklopedi, «ВЕ́РНЕР (Werner) Абраам Готлоб»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вернер Абраам Готлоб, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 15. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Høegh, Karen Sophie og Martha Wiborg Fleischer (1925): Slektene Wiborg, Schreiner, Esmark, Høegh. Slekten Frølich. Oslo: P.M. Bye & Co.
Eksterne lenker
- (en) Abraham Gottlob Werner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Abraham Gottlob Werner i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- TU-Freibergs side om Abraham Gottlob Werner
Portal: Tyskland
