Øst-Europa

Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del.
Vest-Europa i blått og Øst-Europa i rødt. Moderne geopolitisk definisjon.

Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa. Nøyaktig definisjon av grenser og områder for «Øst-Europa» og «østeuropeisk» har variert med hvilken sammenheng begrepene brukes i. Som et stort sett tvetydig begrep har det et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, etniske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner (begrepsinnhold). Dens østlige grense er markert av Uralfjellene, mens dens vestlige grense er definert på forskjellige måter.[1] De fleste definisjoner omfatter landene Belarus (tidligere Hviterussland), Russland, Ukraina og Moldova, mens mindre restriktive definisjoner også omfatter deler eller hele Balkan, de baltiske statene, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Armenia, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.[2][3][4]

Øst-Europa representerer en betydelig del av europeisk kultur; de viktigste sosiokulturelle egenskapene til Øst-Europa har historisk sett blitt definert av tradisjonene til slaverne og grekerne, så vel som av påvirkningen fra den kristne Østkirken slik den utviklet seg gjennom Østromerriket og Det osmanske riket.[5][6] En annen definisjon ble skapt av den kalde krigen, ettersom Europa var ideologisk delt av jernteppet, med «Øst-Europa» som synonymt med kommunistiske stater som utgjør østblokken under påvirkning av Sovjetunionen.[7][8][9]

Det eldste konseptet om Europa som en kulturell sfære (i stedet for bare et geografisk begrep) dukket opp under den karolingiske renessansen på 900-tallet, begrenset til territoriene til vestlig kristendom. «Europeisk» som kulturbegrep omfattet ikke territoriene der den ortodokse kirken representerte den dominerende religionen før på 1800-tallet.[10]

Begrepet anses noen ganger for å være nedsettende, gjennom stereotypier om at Øst-Europa er underordnet (fattigere, mindre utviklet) enn Vest-Europa; begrepet Sentral- og Øst-Europa brukes noen ganger i stedet for en mer nøytral gruppering.[11][12][13][14]

Land

Det er 23 land i Europa som ikke er en del av Vest-Europa. Disse har enten slavisk språk, ortodoks eller muslimsk religion, eller en kommunistisk fortid. De har til sammen 298 510 154 innbyggere og 6 318 454 km², som utgjør 41,5 % av folkemengden 63,5 % av arealet i Europa (2023).

Tabellen viser siste publiserte folketall og arealer fra offisielle nasjonale statistiske myndigheter,[15] bruttonasjonalinntekt per capita i dollar for 2022[16] og opplysninger om hovedstad, styreform, nasjonale språk, religion og eventuelt medlemskap i EU og NATO:[17]

Land: Folketall Areal km² BNI PPP$ Hovedstad Styreform Språk Religion EU NATO
Russlands flagg Russland1 106 984 134 3 965 467 36 485 Moskva Republikk Russisk Ortodoks
Polens flagg Polen 37 766 327 311 895 43 269 Warszawa Republikk Polsk Katolsk EU NATO
Ukrainas flagg Ukraina 37 421 813 603 549 12 671 Kyiv Republikk Ukrainsk Ortodoks 2 3
Romanias flagg Romania 19 051 562 238 398 41 888 București Republikk Rumensk Ortodoks EU NATO
Tyrkias flagg Tyrkia4 12 059 080 23 875 37 274 Ankara Republikk Tyrkisk Islam 2 NATO
Tsjekkias flagg Tsjekkia 10 900 555 78 871 49 946 Praha Republikk Tsjekkisk Katolsk EU NATO
Hellas’ flagg Hellas 10 413 982 132 049 36 835 Athen Republikk Gresk Ortodoks EU NATO
Ungarns flagg Ungarn 9 597 085 93 030 41 907 Budapest Republikk Ungarsk Katolsk EU NATO
Belarus’ flagg Belarus 9 155 978 207 628 22 591 Minsk Republikk Belarusisk Ortodoks
Serbias flagg Serbia5 8 415 168 88 494 23 911 Beograd Republikk Serbisk Ortodoks 2
Bulgarias flagg Bulgaria 6 445 481 111 036 33 582 Sofia Republikk Bulgarsk Ortodoks EU NATO
Slovakias flagg Slovakia 5 424 687 49 034 37 459 Bratislava Republikk Slovakisk Katolsk EU NATO
Kroatias flagg Kroatia 3 850 894 56 594 40 380 Zagreb Republikk Kroatisk Katolsk EU NATO
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 3 358 744 51 209 20 377 Sarajevo Republikk Bosnisk Islam 2
Litauens flagg Litauen 2 886 515 65 286 48 397 Vilnius Republikk Litauisk Katolsk EU NATO
Moldovas flagg Moldova6 2 873 696 33 843 15 238 Chișinău Republikk Rumensk Ortodoks 2
Albanias flagg Albania 2 761 785 28 748 18 552 Tirana Republikk Albansk Islam 2 NATO
Slovenias flagg Slovenia 2 123 949 20 675 50 032 Ljubljana Republikk Slovensk Katolsk EU NATO
Latvias flagg Latvia 1 883 008 64 594 39 956 Riga Republikk Latvisk Protestantisk EU NATO
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 1 829 954 25 710 20 162 Skopje Republikk Makedonsk Ortodoks 2 NATO
Estlands flagg Estland 1 366 491 45 335 46 697 Tallinn Republikk Estisk Protestantisk EU NATO
Kypros’ flagg Kypros7 1 306 108 9 251 49 931 Nikosia Republikk Gresk Ortodoks EU
Montenegros flagg Montenegro 633 158 13 883 26 984 Podgorica Republikk Montenegrinsk Ortodoks 2 NATO
Sum 298 510 154 6 318 454
  • 1Tall for Europeisk Russland.
  • 2Har søkt om medlemskap i EU og er innvilget kandidatstatus.
  • 3Har søkt om medlemskap i NATO.
  • 4Tall for Øst-Trakia, den europeiske del av Tyrkia.
  • 5Tall for Serbia inkluderer utbryterrepublikken Kosovo.
  • 6Tall for Moldova inkluderer utbryterrepublikken Transnistria.
  • 7Tall for Kypros inkluderer utbryterrepublikken Nord-Kypros.

Definisjoner

Tradisjonelle kulturelle grenser i Europa: bruksanbefaling fra Den stående komité for geografiske navn, Tyskland.[18]

På begynnelsen av 2000-tallet eksisterte det flere definisjoner av Øst-Europa, men de mangler ofte presisjon og kan være anakronistiske. Disse definisjonene diskuteres på tvers av kulturer og blant eksperter, til og med statsvitere,[19] ettersom begrepet har et bredt spekter av geopolitiske, geografiske, kulturelle og sosioøkonomiske konnotasjoner. Det har også blitt beskrevet som et «meget uklart» begrep, ettersom selve ideen om Øst-Europa er i konstant omdefinering.[20] Fastholdelsen av ideen om et «Øst-Europa» går hovedsakelig tilbake til den (franske) opplysningstiden.[20]

Det er «nesten like mange definisjoner av Øst-Europa som det er forskere i regionen».[21] En relatert artikkel fra FN legger til at «enhver vurdering av romlige identiteter i hovedsak er en sosial og kulturell konstruksjon».[22]

Geografisk

Europeisk regional gruppering i henhold til CIA World Factbook

██ Øst-Europa her tilsvarer hovedsakelig den europeiske delen av det tidligere Sovjetunionen

██ Nord-Europa

██ Vest-Europa

██ Sentral-Europa

██ Sørvest-Europa

██ Sør-Europa

██ Sørøst-Europa

Mens de østlige geografiske grensene til Europa er godt definert, er grensen mellom Øst- og Vest-Europa ikke geografisk, men historisk, religiøs og kulturell og således er vanskeligere å peke ut.

Uralfjellene, elven Ural og fjellkjeden Kaukasus er den geografiske landegrensen til den østlige kanten av Europa. For eksempel Kasakhstan, som hovedsakelig ligger i Sentral-Asia med de vestligste delene av det vest for elven Ural, deler også en del av Øst-Europa.

I vest er imidlertid de historiske og kulturelle grensene til «Øst-Europa» gjenstand for en viss overlapping og, viktigst av alt, har gjennomgått historiske svingninger og endringer, noe som gir en presis definisjon av de vestlige geografiske grensene til Øst-Europa og det geografiske midtpunktet i Europa. litt vanskelig.

Religiøs og kulturell påvirkning

Etter det store skisma (splittelsen) i 1054 utviklet betydelige deler av Øst-Europa kulturell enhet og motstand mot det katolske (og senere også protestantiske) Vest-Europa innenfor rammen av den østlige ortodokse kirke, kirkeslavisk språk og det kyrilliske alfabetet.[23][24][25]

Den vestlige sivilisasjonen, i henhold til dette synspunktet, er dannet av land med dominerende romersk-katolske og protestantiske kirker (også omfattet sentraleuropeiske land som Kroatia, Slovenia, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Polen, Slovakia, Litauen, Latvia og Estland).

En stor del av Øst-Europa er dannet av land med dominerende ortodokse kirker, som Belarus, Bulgaria, Kypros, Georgia, Hellas, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Romania, Russland, Serbia og Ukraina, for eksempel, samt Armenia, som hovedsakelig er armensk apostolisk.[26][27] Den østlige ortodokse kirke har spilt en framtredende rolle i historien og kulturen i Øst- og Sørøst-Europa.[28]

Skismaet er bruddet på fellesskap og teologi mellom det som nå er de østlige (ortodokse) og vestlige (romersk-katolske fra 1000-tallet, samt fra 1500-tallet også protestantiske) kirker. Denne divisjonen dominerte Europa i århundrer, og har holdt seg på plass også inn i nåtiden, i motsetning til den ganske kortvarige kalde krigens divisjon på fire tiår som ble avsluttet i 1991.

Siden det store skismaet i 1054 har Europa vært delt mellom romersk-katolske (og senere i tillegg protestantiske) kirker i Vesten, og de østortodokse kristne (ofte feilaktig merket «gresk-ortodokse») kirker i øst. På grunn av denne religiøse spaltningen er øst-ortodokse land ofte assosiert med Øst-Europa. En slik spalting er imidlertid ofte problematisk; for eksempel er Hellas overveldende ortodoks, men er svært sjelden inkludert i «Øst-Europa», av en rekke årsaker, den mest framtredende er at Hellas’ historie, for det meste, var mer påvirket av middelhavskulturer og kontakt med resten av Europa i vest.[29]

Den kalde krigen (1947–1991)

Europeiske underregioner i henhold til EuroVoc

██ Sentral- og Øst-Europa

██ Vest-Europa

██ Sør-Europa

██ Nord-Europa

Jernteppets fall førte til at den kalde krigen som delte Europa mellom øst og vest opphørte,[30] men dette geopolitiske konseptet brukes noen ganger fortsatt for rask referanse av media.[31] En annen definisjon ble brukt under den kalde krigens 40 år mellom 1947 og 1989, og var mer eller mindre synonymt med begrepene østblokken og Warszawapakten. En lignende definisjon navngir de tidligere kommunistiske europeiske statene utenfor Sovjetunionen som Øst-Europa.[6]

Historikere og samfunnsvitere ser generelt på slike definisjoner som utdaterte eller degraderte.[21][7][8][9]

EuroVoc

EuroVoc, en flerspråklig synonymordbok vedlikeholdt av Publications Office of the European Union, klassifiserer Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Hunagry, Polen, Romania, Slovakia og Slovenia, pluss kandidatlandene Albania, Nord-Makedonia og Serbia som sentral- og østeuropeiske.[32]

Øst-Europa ifølge FN (pre-1989)

FN definerte før 1989 følgende land som Øst-Europa (disse landene var også del av den såkalte øst-blokken)

Andre definisjoner

Sørøst-Europa og Balkan

Balkan-halvøya blir ofte regnet som en egen region (Sørøst-Europa). I nyere tid har «Balkan» ofte blitt brukt i media som synonym for det tidligere Jugoslavia, eventuelt også sammen med Albania. Geografisk og historisk ligger imidlertid også Hellas og Bulgaria på Balkan. Som medlem av NATO ble Hellas ofte utelatt fra «Øst-Europa» under den kalde krigen. Begrepet Øst-Europa har ofte blitt brukt om følgende land på Balkan:

Sentral-Europa

En rekke land som geografisk sett er del av Sentral-Europa ble del av Øst-Europa under den kalde krigen på grunn av sovjetisk dominans. I dag blir de noen ganger sett på som del av Sentral-Europa og noen ganger som del av Øst-Europa.

De baltiske stater

Ifølge FN, sees disse landene av og til på som del av Øst-Europa, skjønt de geografisk sett utgjør en del av Nord-Europa.

Tidligere land i Øst-Europa

Se også

Referanser

  1. ^ «Regions of Europe: Eastern Europe», World Atlas.
  2. ^ Berglee, Royal (2016): «Traditional Regions of Europe», University of Minnesota
  3. ^ «Geographic Regions», U.N. Statistics Division
  4. ^ «Eastern Europe» (PDF), United Nations Framework Convention on Climate Change
  5. ^ Standard Country and Area Codes Classifications (M49)-Geographic Regions, United Nations Statistics Division
  6. ^ a b Ramet, Sabrina P. (1998): Eastern Europe: politics, culture, and society since 1939. Indiana University Press. ISBN 978-0253212566; s. 15.
  7. ^ a b «’Eastern Europe’ Wrongly labelled», The Economist. 7. januar 2010.
  8. ^ a b Aarebrot, Frank H. (14.mai 2014): The handbook of political change in Eastern Europe. Edward Elgar Publishing. ISBN 978-1-78195-429-4; s. 1–.
  9. ^ a b World «Population Ageing 1950-2050» (PDF), Population Division, DESA, United Nations. Arkivert fra originalen (PDF) 9. oktober 2022
  10. ^ Kumar, Sanjay (2021): A Handbook of Political Geography. K.K. Publications; s. 127.
  11. ^ Mälksoo, Maria (4. mai 2019): «The normative threat of subtle subversion: the return of ’Eastern Europe’ as an ontological insecurity trope», Cambridge Review of International Affairs. 32 (3): 365–383. doi:10.1080/09557571.2019.1590314. ISSN 0955-7571. S2CID 159184190
  12. ^ Twardzisz, Piotr (25. april 2018): Defining ’Eastern Europe’: A Semantic Inquiry into Political Terminology. Springer. ISBN 978-3-319-77374-2; s. 18.
  13. ^ Hall, Derek (juli 1999): Destination branding, niche marketing and national image projection in Central and Eastern Europe, Journal of Vacation Marketing. 5 (3): 227–237. doi:10.1177/135676679900500303. ISSN 1356-7667. S2CID 154698941.
  14. ^ Zarycki, Tomasz (2014): Ideologies of Eastness in Central and Eastern Europe. doi:10.4324/9781315819006. ISBN 9781317818571. S2CID 129401740.
  15. ^ citypopulation.de og landenes offisielle nasjonale statistikkbyråer. Tall for 1. januar 2023 eller 1. januar 2024.
  16. ^ FN-Sambandet: BNI per innbygger. Tall for 2022.
  17. ^ FN-Sambandet: Fakta om land.
  18. ^ Jordan, Peter (2005): «Großgliederung Europas nach kulturräumlichen Kriterien» [Inndelingen av Europa i stor skala etter kulturelle-romlige kriterier], Europa Regional. Leipzig: Leibniz-Institut für Länderkunde (IfL). 13 (4): 162–173. Via Ständiger Ausschuss für geographische Namen (StAGN).
  19. ^ Drake, Miriam A. (2005): Encyclopedia of Library and Information Science, CRC Press
  20. ^ a b Grob, Thomas (februar 2015): «The concept of ’Eastern Europe’ in past and present», UNI NOVA. University of Basel.
  21. ^ a b The Balkans, Global Perspectives: A Remote Sensing and World Issues Site. Wheeling Jesuit University/Center for Educational Technologies, 1999–2002.
  22. ^ «Empfehlung zur Großgliederung Europas», StAGN 2014. Arkivert fra originalen 4. april 2014.
  23. ^ Magocsi, Paul Robert (2002): «Chapter 11», Historical Atlas of Central Europe (Rev. og utvidet utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0-8020-8486-6. OCLC 150672781.
  24. ^ Kasper von Greyerz (2007): Religion and Culture in Early Modern Europe. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-804384-3; s. 38–.
  25. ^ Sedlar, Jean W. (1994): East Central Europe in the Middle Ages, 1000–1500. University of Washington Press. ISBN 0-295-97291-2; s. 161–.
  26. ^ «Religious Belief and National Belonging in Central and Eastern Europe», Pew Research Center, 10. mai 2017.
  27. ^ «The History of Georgian Orthodox Church», Atlantaserbs.com.
  28. ^ Ware, Bishop Kallistos (Timothy) (29. april 1993): The Orthodox Church (ny utg.), New York: Penguin Books, ISBN 978-0-14-014656-1; s. 8
  29. ^ John, Peter (2001): Local Governance in Western Europe, University of Manchester, ISBN 9780761956372
  30. ^ Martynov, V. (2000): «The End of East-West Division But Not the End of History», UN Chronicle
  31. ^ «Migrant workers: What we know», BBC News. 21. august 2007.
  32. ^ «Concept: 914 Central and Eastern Europe», EuroVoc. Publications Office of the EU

Eksterne lenker

  • (en) Eastern Europe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Eastern Europe Economic Data, økonomiske data for Øst-Europa
  • Emerging Europe - A new narrative for the region, Europa som framstår, en ny fortelling for regionen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN · LIBRIS · NKC · GeoNames